per henrik

I dag, den 1. januar 2010 får vi en ny utlendingslov her i landet. En av de tingene som det strammes inn på er familieinnvandringen, bla. for å forhindre såkalte proforma ekteskap. En artikkel på forskning.no satt ting i litt perspektiv for meg.

UDI er også opptatt av dette temaet, for som de sier: "Reglene for familieinnvandring skal beskytte det reelle familielivet."

Derfor tenkte jeg at det kunne være interessant å på hvor stor andel dette utgjør av inngåtte ekteskap i dette landet. Fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fant jeg ut at det ble inngått 21 300 ekteskap i 2008. Av disse var 5 245 med en ektefelle bosatt i utlandet. UDI kan opplyse om at 200 søknader ble avslått i 2008 på grunnlag av mistanke om proforma ekteskap.

Det som også kan være interessant med disse tallene er at de ifølge UDI ble innvilget 20766 familegjenforeninger i 2008, dvs omtrent i samme størrelseorden som antall ekteskap registrert i Norge. Det vil igjen si at under 1% av alle søknadene blir avslått på grunnlag av mistanke om proforma ekteskap.

Er dette et samfunnsproblem?

Jeg synes ikke det.

Knappe 200 famileinnvandringsaker ble avvist i 2008. Dette kan neppe utgjøre noen trussel mot "det reelle familielivet." Ekteskapsloven er jo ganske tydelig på dette også; ikke noe sted er "reelt familieliv" nevnt. Dessuten er faktisk retten til familieliv en menneskerettighet.

Så, å kontrollere hvordan mennesker lever sammen? Moralsk overformynderi kaller jeg det.

Nå er vi inne i et nytt år. Det flotte med dagen i dag er dens binære natur; 01.01.10 - 010110, eller 22 om man vil. Siden vi går inn i ti-tallet står de binære datoene i kø. Ni stykker venter på oss.

Først ut er altså 010110 (22) som kjapt blir fulgt opp av 100110 (38) og 110110 (54). Deretter er det en stund å vente fram til oktober og datoene 011010 (26), 101010 (42) og 111010 (58). I november venter også 3; 011110 (30), 101110 (46) og 111110 (62).

Størst spenning knytter jeg til 10. oktober. Jeg er ikke spesielt overtroisk, men tallet 42 har, etter jeg leste Hitchhiker's Guide to the Galaxy, alltid hatt en litt spesiell betydning. Når jeg attpåtil fyller 42 i år, så skal jeg la overtroen slippe til denne dagen.

Til slutt vil jeg bare ønske deg et fantastisk nyttår, og husk; Don't panic!

Gapminder er en tjeneste som jeg har lekt meg med i de siste. Den lar deg sammenligne statistiske variabler over tid ved hjelp av animasjoner. Helt vidunderlig for den som liker å leke med slikt - som meg.

Det var når jeg satt slik og tullet at jeg kom over fødselsrater og plutselig la merke til at Thailand og Norge har temmelig lik verdi, henholdsvis 1.81 for Thailand og 1.88 for Norge. Nesten den samme med andre ord. Figuren viser også en sammenheng mellom levealder, som også kan være en indikasjon på levestandard, og antall barn som blir født.

Grunnen til at jeg ble ble litt overrasket, er at jeg har hatt inntrykket av de er store barnefamilier i Thailand - de mangler de offentlige, sosiale tjenestene vi har i Norge. Derfor er en stor familie, og dermed mange barn, nødvendig slik at de kan ta vare på hverandre. Altså en myte jeg må revurdere.

Thailand er et land med store økonomiske forskjeller i befolkningen og mellom regionene i landet. Derfor hadde jeg lyst til å undersøke hva fødselsraten i de forskjellige delene av Thailand er. Nettopp for å se om jeg kunne se om jeg vil se noen forskjell mellom de delene som er betraktet som rike og de som blir beskrevet som fattige.

Hos Thailands statistiske sentralbyrå fant jeg tallene jeg var ute etter, på provinsnivå. Riktignok for 1990 og 2000 (kommer nok nye tall for 2010 om ikke så lenge) i pdf format. Jeg la sammen tallene for hver provins i en region og dividerte på antall provinser - ikke helt riktig måte å gjøre det på, men får en viss indikasjon. Har du lyst til å regne på tallene selv, har jeg lagt dem ut i et regneark.

Resultatet ble slik:

Sentral	1.7
Nord	1.8
Nord-øst	2.06
Syd	2.16

Altså, høyere fødselsrate i de delene der velstanden er minst. Og aller høyest i Syd-Thailand, det overrasket meg litt.

Det som er trist med presentasjonen fra Gapminder, er at det helt tydelig nesten er bare afrikanske land som har lav levealder og føder mange barn. Det sier noe om fordelingen av rikdom i verden, dessverre.

Jula er over. Heller ikke i år fikk jeg det jeg ønsker meg mest; en binær klokke. Siden jeg har ti tommeltotter så tror jeg ikke jeg vil lage en selv. Derimot kan jeg jo programmere litt. En Javascript versjon er nok ikke like funksjonell, men får duge så lenge. Så får jeg krysse fingrene, kanskje neste år...

Jeg har tidligere skrevet om lèse majesté i Thailand. Dette er et emne jeg er opptatt av, mest på grunn av den unike posisjonen kongehuset har i dette landet. Det var derfor med står interesse jeg leste at det var avholdt et seminar der monarkiets posisjon i Europa og Japan var tema. Norge var representert ved ambassadør Merete Fjeld Brattested.

Det som fikk min umiddelbare oppmerksomhet var følgende opplysning om at Norge ...has a lese majeste law that carries a punishment of five to 21 years imprisonment for acts of defamation and slander against the monarch. Er dette mulig? Har Norge virkelig en så streng strafferamme? Jeg har vært kritisk til Thailandsk lèse majesté lovgivning, men har aldri sjekket hvordan våre egne lover egentlig er.

Majestetsfornærmelse i Norge er gitt ved §101 i straffeloven:

Den, som bevirker eller medvirker til, at der mod Kongen eller Regenten øves Vold eller anden Legemsfornærmelse, straffes med Fængsel i mindst 2 Aar. Fængsel inntil 21 år kan anvendes, saafremt betydelig Skade paa Legeme eller Helbred er tilføiet eller forsøgt tilføiet.

Forøves nogen Ærekrenkelse mod Kongen eller Regenten, straffes den skyldige med Hefte eller Fængsel indtil 5 Aar.

Nå synes jeg det generelt sett er et problem at mange av lovene i Norge er skrevet på en slags dansk, men etter min tolkning av §101 så er den øvre strafferammen fengsel i 5 år. Altså ikke 5 til 21 år som artikkelen hevder.

Til sammenligning er strafferammen i Thailand for lèse majesté, fengsel fra 3 til 15 år.

Så selv om straffeutmålingen er forskjellig, har både Norge og Thailand fengselsstraff for majestetsfornærmelser.

Det er dog en viktig forskjell på norsk og thailandsk lov: i Norge er det kun kongen (regner med at det er kongen i statsråd) som kan anmelde forholdet (jf §103), mens i Thailand er det kun allmennheten som kan gjøre dette. Dvs forholdet er totalt motsatt. Det er dette siste punktet, etter min mening, som er en av grunnene til at lèse majesté er kontroversielt i Thailand.

I går kunne jeg lese i Bangkok Post at myndighetene skal slå ned på fyllekjøring. Visst nok dør det så mange som 35 mennesker hver dag i trafikken i Thailand. Flertallet av trafikkulykkene skyldes at man kjører i alkoholpåvirket tilstand. At antallet drepte i trafikken er et alvorlig problem er det ikke tvil om. Kostnadene ved ulykkene utgjør 2.5 % av BNP. Til sammenligning bruker Thailand 1.8 % av BNP på det militære.

For å sette tallet på drepte i perspektiv, så har jeg lyst til å sammenligne med norske forhold. Vi har ikke noe tall på antall drepte per dag i Norge, men hos SSB fant jeg ut at 117 ble drept i perioden januar til oktober 2009. Ved litt enkel regning er da lett å finne ut at det tilsvarende tallet for Thailand er 10 640.

En enorm forskjell med andre ord. Vi må jo selvfølgelig også ta hensyn til at folketallet er ganske så annerledes; 4 845 932 mot 65 905 410. Så et mer riktig bilde vil være å beregne antall drepte per innbygger. Dette gir oss 0.00004 for Norge og 0.00016 for Thailand, dvs 4 ganger så mange drepte i Thailand per innbygger.

Et annet forhold som også spiller inn - noe som de av oss som har besøkt Thailand kan skrive under på - er trafikktettheten. Norge har 92946 km vei, mens Thailand, som er ca. dobbelt så stort, har, vel, ca. dobbelt så mye; 180053 km. Tar vi antall biler i landene - 17 992 177 for Thailand (jeg fant ikke noe tall for antall biler i Thailand, så jeg brukte tallet for Malaysia som jeg håper/regner med at stemmer sånn nogenlunde) og 2 393 890 for Norge - finner vi ut at Thailand har ca 100 biler per km vei mot Norges 26. Altså, 4 ganger så stor biltetthet i Thailand.

Og hva med alkoholforbruket? Ifølge artikkelen i Bangkok Post er dette den største årsaken til antall dødsulykker i trafikken. En skulle kanskje tro at at forskjellene var like store her, men det er de ikke. Konsumet ligger på henholdsvis 5.6 og 5.5 liter alkohol per år for Thailand og Norge. Ganske likt med andre ord.

Utifra dette skal jeg trekke den konklusjonen om at hvis man reduserer trafikktettheten så minker antall drepte. Med andre ord: bygg flere veier.

Dette er nok en veldig spinkel sluttsats. Bildet er nok mye mer nyansert. Selvfølgelig har kjøring i påvirket tilstand mye å si, men det er ikke den eneste faktoren. Trafikkbildet er et punkt jeg har sett på. Det finnes flere. Hva med bilbeltebruk? Det er kun sjåføren som er pålagt å bruke belte (arrester meg hvis jeg tar feil). Du har sikkert sett overfylte pickup'er i Thailand. Hva skjer med pasasjerene hvis uhellet er ute? Det samme gjelder motorsykler - hele familier sitter på og kun føreren må bruke hjelm (arrester meg igjen).

Det er positivt at myndighetene vil slå ned på fyllekjøring, men jeg vet ikke om jeg helt liker den ensidige fokuset de har på alkoholbruk. Det er mange andre tiltak de kunne innføre i tillegg til strengere straffer og kontroll med for høy promille ved bilbruk.

Norsk samfunnvitenskapelige datatjeneste (NSD) har en fantastisk tidsserie som de har kalt uenighetsindeksen. Dette er en serie som måler uenigheten mellom partiene på Stortinget. Indeksen har data fra 1979 og fram til høsten 2009. Dette er etter min mening en liten, godt gjemt skatt.

Tabellen som NSD publiserer er omfattende og vanskelig å lese. Jeg fant meg selv i å jobbe meg gjennom parti for parti og mistet snart helheten siden jeg hele tiden flyttet fokus.

Jeg har tidligere lest en del om SVD (Singular value decomposition) og hvordan denne kan benyttes til å prosjektere data i flere dimensjoner ned til f.eks to som lettere kan visualiseres i et diagram. Dette har blant annet vært gjort for stemmegivningen til senatorer i USA. Teknikken benyttes også i nettsøk og har med suksess blitt brukt for å presentere profilbaserte anbefalinger.

Utstyrt med Perl og pakken PDL prosjektere jeg uenighetsindeksen fra NSD ned til en dimensjon for hver tidsperiode, dvs en verdi for hvert parti i hver tidsenhet. Resultatet i form av et linjediagram kan du se under. Jo større avstand mellom linjene, jo mer uenige er partiene. Desto nærmere linjene er hverandre, vel, desto mer enige er de.

Til opplysning så har jeg lagt til regjeringssamarbeidene nederst på figuren.

Dette ser ved første øyekast mildt sagt kaotisk ut, men ser man litt nøye etter så kan man se en del trender. Den mest opplagte er at partier som er i regjering med hverandre, ser ut til å være veldig enige. Ikke akkurat noen bombe akkurat det, men jeg synes det er litt morsomt å se hvordan f.eks Høyre plutselig blir så mye mer enig med både KRF og SP etter at regjeringssamarbeidet starter i 1981?? (helt til venstre i diagrammet).

Det samme utslaget kan vi se med dagens regjering (helt til høyre); SV, DNA og SV er stort sett enige. For ikke å snakke om hvor samlet opposisjonen er, med unntak av FRP. Denne klare samlingen ser ut til å være enestående i figuren. Kan dette ha noe med det faktum at vi har en flertallsregjering? Og er det en tendens som vil vare?

Jeg tror ikke at figuren vil svare på slike spørsmål, men synes allikevel den gir et enkelt og godt bilde av avstanden mellom de politiske partiene i Norge.

Datagrunnlag og kildekode

Skulle du ha lyst til å gjøre dette selv, vil etterprøve mine konklusjoner - det er jo ikke sikkert jeg har gjort ting riktig - eller bare har lyst til å leke deg, så skal du få slippe å gjøre den jobben jeg akkurat har gjort. Du kan laste ned et Perl-script som inneholder tabellen fra NSD samt utfører SVD transformasjonen. Du kan også se på datagrunnlaget til diagrammet i form av et regneark.

Etter å ha sett alle de deilige rettene idag på Eksotisk mat, fikk jeg lyst til å dele et tips jeg også. Det er på langt nær så spennende, men en favoritt som til og med jeg klarer å lage. Den er meget enkel så det kan knapt kalles en rett - snack derimot, er en treffende betegnelse.

Så hvis du er lei av potetgull, chillinøtter, ostepop, osv som kos til gullrekka på NRK, gjør som meg. På en, to, tre har du deilig, thai-inspirert snacks på bordet.

1. Finn fram en pakke Gio Hao Hang. (vietnamesisk svinepølse).
   
2. Del den opp i passende biter.
3. Stek/kok dem i olje.

Det var det hele. Enkelt, ikke sant?

Denne helgen har vært en eneste lang skattejakt. Siden jeg akkurat er bitt av geocaching basillen har resten av familien ikke noe valg - de må like det også, dermed basta! Neida, men heldigvis så ser det ut til å falle i smak. Det var bare guttæne som var hjemme, men vi hadde det storveis. Dette er en oppsummering av vår første helg som geopirater.

Jeg har hørt om det. Jeg har lest om det. Jeg har aldri prøvd det. Jeg tenker på fenomenet Geocaching.