per henrik

Thailand vs Norge: hvilket land bidrar mest?

2010-02-20T10:41:31Z

Ofte hører jeg at nordmenn bidrar så mye til Thailandsk økonomi. Når jeg så dokumentaren "Pattaya for mine føtter" og hørte at hovedpersonene mente de drev u-hjelp når de betalte prostituerte, provoserte det meg en smule. Riktignok legger nordmenn igjen mye penger. Ca. 120 000 turister strømmer til Thailand fra Norge hvert eneste år. Over 3000 nordmenn bor i Thailand. Men er det slik at denne pengestrømmen bare går en vei? Bidrar ikke thailendere til norsk økonomi også?

La oss sjekke det ut litt.

Det er to grupper personer som jeg anser som mest relevante i denne sammenheng; turister og fastboende.

Turister

Som nevnt tidligere, reiser det ca 120 000 nordmenn til Thailand i året. Dette er turister. En gjennomsnittlig turist i Thailand er der i 9 døgn og bruker 4120 Bath per døgn. 4120 Baht tilsvarer ca 745 NOK. Da vil jeg påstå at norske turister legger igjen omtrent 804 600 000 NOK per år i Thailand.

Det er litt verre å finne ut hvor mange thailandske turister som besøker Norge hvert år, eller hvor lenge de er her. Statistisk sentralbyrå sin overnattingsstatistikk har heller ingen kategori for Thailand, som blir sortert under "Asia ellers". Så noen storturisme er det nok ikke snakk om. Ved å se på landene fra Asia som står oppført og sammenligne Thailand med tilsvarende land på Indeksen for menneskelig utvikling, vil jeg forsiktig anslå antall overnattingsdøgn til 10 000. Og hvor mange penger bruker de så? Vel, svenskene legger i hvert fall igjen 390 NOK, så la oss anta at thailendere spanderer litt mer når de er her og bruker 400 NOK per døgn. Min forsiktige konklusjon er da at thailandske turister bruker tilsammen 4 000 000 NOK per år i Norge.

Fastboende

Hvem er de 3000 nordmennene som bor i Thailand og hvordan er de skaffer seg sitt levebrød? Det er det ikke så lett å finne opplysninger om, men jeg vil tro at det store flertallet får sin inntekt fra Norge i en eller annen form. Jeg vil også anta at dette er enten lønn, uførepensjon eller alderspensjon. Hvor mange som får hva vet jeg ikke, så for enkelhets skyld fordeler jeg dem likt. En gjennomsnittslønn i Norge er på 410 400 (2008), en gjennomsnitts uførepensjon på 132 765 (2006) og en gjennomsnitts alderspensjon på 173 376 (2006). Fastboende nordmenn i Thailand spytter inn ca. 716 541 000 NOK per år.

Den 1. januar 2009 bodde det 9 989 Thailandske statsborgere i Norge. Å beregne deres bidrag til Norge er litt mer komplisert enn i forrige tilfelle. Flertallet av dem, det vil si 62.8%, er i full jobb. Jeg antar at også disse mottar gjennomsnittslønn, for utlendinger tjener faktisk det samme som nordmenn. Altså et bidrag til Norge på 2 574 439 200 NOK.

Etter det blir det ikke fult så enkelt. Siden de bor i Norge, så kan de faktisk motta stønader av ymse slag. For å balansere tallet litt, vil jeg trekke dette, statens utgifter, fra lønnsbidraget. Arbeidsledigheten blant asiater er på 8%. Det finnes ingen offisiell statistikk på hvilke andre bidrag utlendinger mottar - som jeg vet om - men hos SSB finner jeg et notat som oppgir følgende tall for 2000: 2% mottar uførepensjon (thailendere), 1.6% mottar stønad for enslig forsørger, 1.7% mottar enkepensjon og 5.6% mottar alderspensjon. Når jeg bruker pensjonsbeløpene fra Statens pensjonskasse på dette og en gjennomsnittlig arbeidsledighetstrygd på 124 495, kommer jeg fram til at thailandske borgere mottar stønad på 246 032 760 per år.

Det vil si at totalt sett bidrar fastboende thailandske borgere med 2 328 406 440 NOK per år til Norge.

Konklusjon

Da gjenstår det vel egentlig bare å summere tallene, og tallenes tale er klar: nordmenn legger igjen ca 1.52 milliarder NOK i Thailand, mens thailendere bidrar med 2.33 milliarder NOK til Norge.

Som vanlig; ikke ta noe av det jeg skriver for god fisk. Jeg gjør det mest for morro skyld og fordi jeg synes det er gøy å leke med tall. I dette tilfellet er det så mange antagelser at resultatet neppe er riktig, men jeg håper det kan gi en pekepinn i alle fall. Det er sikkert faktorer som jeg ikke har fått med meg også. Jeg oppfordrer deg til å etterprøve mine resultater. Gjør du det, gleder jeg meg til å se dine funn.

Proforma ekteskap - et samfunnsproblem?

2010-01-01T19:05:33Z

I dag, den 1. januar 2010 får vi en ny utlendingslov her i landet. En av de tingene som det strammes inn på er familieinnvandringen, bla. for å forhindre såkalte proforma ekteskap. En artikkel på forskning.no satt ting i litt perspektiv for meg.

UDI er også opptatt av dette temaet, for som de sier: "Reglene for familieinnvandring skal beskytte det reelle familielivet."

Derfor tenkte jeg at det kunne være interessant å på hvor stor andel dette utgjør av inngåtte ekteskap i dette landet. Fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fant jeg ut at det ble inngått 21 300 ekteskap i 2008. Av disse var 5 245 med en ektefelle bosatt i utlandet. UDI kan opplyse om at 200 søknader ble avslått i 2008 på grunnlag av mistanke om proforma ekteskap.

Det som også kan være interessant med disse tallene er at de ifølge UDI ble innvilget 20766 familegjenforeninger i 2008, dvs omtrent i samme størrelseorden som antall ekteskap registrert i Norge. Det vil igjen si at under 1% av alle søknadene blir avslått på grunnlag av mistanke om proforma ekteskap.

Er dette et samfunnsproblem?

Jeg synes ikke det.

Knappe 200 famileinnvandringsaker ble avvist i 2008. Dette kan neppe utgjøre noen trussel mot "det reelle familielivet." Ekteskapsloven er jo ganske tydelig på dette også; ikke noe sted er "reelt familieliv" nevnt. Dessuten er faktisk retten til familieliv en menneskerettighet.

Så, å kontrollere hvordan mennesker lever sammen? Moralsk overformynderi kaller jeg det.

010110 - Godt (binært) nyttår!

2010-01-01T13:15:04Z

Nå er vi inne i et nytt år. Det flotte med dagen i dag er dens binære natur; 01.01.10 - 010110, eller 22 om man vil. Siden vi går inn i ti-tallet står de binære datoene i kø. Ni stykker venter på oss.

Først ut er altså 010110 (22) som kjapt blir fulgt opp av 100110 (38) og 110110 (54). Deretter er det en stund å vente fram til oktober og datoene 011010 (26), 101010 (42) og 111010 (58). I november venter også 3; 011110 (30), 101110 (46) og 111110 (62).

Størst spenning knytter jeg til 10. oktober. Jeg er ikke spesielt overtroisk, men tallet 42 har, etter jeg leste Hitchhiker's Guide to the Galaxy, alltid hatt en litt spesiell betydning. Når jeg attpåtil fyller 42 i år, så skal jeg la overtroen slippe til denne dagen.

Til slutt vil jeg bare ønske deg et fantastisk nyttår, og husk; Don't panic!

Thailand vs. Norge: fødselsrater

2009-12-30T16:38:08Z

Gapminder er en tjeneste som jeg har lekt meg med i de siste. Den lar deg sammenligne statistiske variabler over tid ved hjelp av animasjoner. Helt vidunderlig for den som liker å leke med slikt - som meg.

Det var når jeg satt slik og tullet at jeg kom over fødselsrater og plutselig la merke til at Thailand og Norge har temmelig lik verdi, henholdsvis 1.81 for Thailand og 1.88 for Norge. Nesten den samme med andre ord. Figuren viser også en sammenheng mellom levealder, som også kan være en indikasjon på levestandard, og antall barn som blir født.

Grunnen til at jeg ble ble litt overrasket, er at jeg har hatt inntrykket av de er store barnefamilier i Thailand - de mangler de offentlige, sosiale tjenestene vi har i Norge. Derfor er en stor familie, og dermed mange barn, nødvendig slik at de kan ta vare på hverandre. Altså en myte jeg må revurdere.

Thailand er et land med store økonomiske forskjeller i befolkningen og mellom regionene i landet. Derfor hadde jeg lyst til å undersøke hva fødselsraten i de forskjellige delene av Thailand er. Nettopp for å se om jeg kunne se om jeg vil se noen forskjell mellom de delene som er betraktet som rike og de som blir beskrevet som fattige.

Hos Thailands statistiske sentralbyrå fant jeg tallene jeg var ute etter, på provinsnivå. Riktignok for 1990 og 2000 (kommer nok nye tall for 2010 om ikke så lenge) i pdf format. Jeg la sammen tallene for hver provins i en region og dividerte på antall provinser - ikke helt riktig måte å gjøre det på, men får en viss indikasjon. Har du lyst til å regne på tallene selv, har jeg lagt dem ut i et regneark.

Resultatet ble slik:

Sentral	1.7
Nord	1.8
Nord-øst	2.06
Syd	2.16

Altså, høyere fødselsrate i de delene der velstanden er minst. Og aller høyest i Syd-Thailand, det overrasket meg litt.

Det som er trist med presentasjonen fra Gapminder, er at det helt tydelig nesten er bare afrikanske land som har lav levealder og føder mange barn. Det sier noe om fordelingen av rikdom i verden, dessverre.

Binær klokke

2009-12-29T12:32:56Z

Jula er over. Heller ikke i år fikk jeg det jeg ønsker meg mest; en binær klokke. Siden jeg har ti tommeltotter så tror jeg ikke jeg vil lage en selv. Derimot kan jeg jo programmere litt. En Javascript versjon er nok ikke like funksjonell, men får duge så lenge. Så får jeg krysse fingrene, kanskje neste år...

Thailand vs. Norge: majestetsfornærmelse

2009-12-14T10:37:43Z

Jeg har tidligere skrevet om lèse majesté i Thailand. Dette er et emne jeg er opptatt av, mest på grunn av den unike posisjonen kongehuset har i dette landet. Det var derfor med står interesse jeg leste at det var avholdt et seminar der monarkiets posisjon i Europa og Japan var tema. Norge var representert ved ambassadør Merete Fjeld Brattested.

Det som fikk min umiddelbare oppmerksomhet var følgende opplysning om at Norge ...has a lese majeste law that carries a punishment of five to 21 years imprisonment for acts of defamation and slander against the monarch. Er dette mulig? Har Norge virkelig en så streng strafferamme? Jeg har vært kritisk til Thailandsk lèse majesté lovgivning, men har aldri sjekket hvordan våre egne lover egentlig er.

Majestetsfornærmelse i Norge er gitt ved §101 i straffeloven:

Den, som bevirker eller medvirker til, at der mod Kongen eller Regenten øves Vold eller anden Legemsfornærmelse, straffes med Fængsel i mindst 2 Aar. Fængsel inntil 21 år kan anvendes, saafremt betydelig Skade paa Legeme eller Helbred er tilføiet eller forsøgt tilføiet.

Forøves nogen Ærekrenkelse mod Kongen eller Regenten, straffes den skyldige med Hefte eller Fængsel indtil 5 Aar.

Nå synes jeg det generelt sett er et problem at mange av lovene i Norge er skrevet på en slags dansk, men etter min tolkning av §101 så er den øvre strafferammen fengsel i 5 år. Altså ikke 5 til 21 år som artikkelen hevder.

Til sammenligning er strafferammen i Thailand for lèse majesté, fengsel fra 3 til 15 år.

Så selv om straffeutmålingen er forskjellig, har både Norge og Thailand fengselsstraff for majestetsfornærmelser.

Det er dog en viktig forskjell på norsk og thailandsk lov: i Norge er det kun kongen (regner med at det er kongen i statsråd) som kan anmelde forholdet (jf §103), mens i Thailand er det kun allmennheten som kan gjøre dette. Dvs forholdet er totalt motsatt. Det er dette siste punktet, etter min mening, som er en av grunnene til at lèse majesté er kontroversielt i Thailand.

Thailand vs. Norge: dødsfall i trafikken

2009-12-04T19:40:38Z

I går kunne jeg lese i Bangkok Post at myndighetene skal slå ned på fyllekjøring. Visst nok dør det så mange som 35 mennesker hver dag i trafikken i Thailand. Flertallet av trafikkulykkene skyldes at man kjører i alkoholpåvirket tilstand. At antallet drepte i trafikken er et alvorlig problem er det ikke tvil om. Kostnadene ved ulykkene utgjør 2.5 % av BNP. Til sammenligning bruker Thailand 1.8 % av BNP på det militære.

For å sette tallet på drepte i perspektiv, så har jeg lyst til å sammenligne med norske forhold. Vi har ikke noe tall på antall drepte per dag i Norge, men hos SSB fant jeg ut at 117 ble drept i perioden januar til oktober 2009. Ved litt enkel regning er da lett å finne ut at det tilsvarende tallet for Thailand er 10 640.

En enorm forskjell med andre ord. Vi må jo selvfølgelig også ta hensyn til at folketallet er ganske så annerledes; 4 845 932 mot 65 905 410. Så et mer riktig bilde vil være å beregne antall drepte per innbygger. Dette gir oss 0.00004 for Norge og 0.00016 for Thailand, dvs 4 ganger så mange drepte i Thailand per innbygger.

Et annet forhold som også spiller inn - noe som de av oss som har besøkt Thailand kan skrive under på - er trafikktettheten. Norge har 92946 km vei, mens Thailand, som er ca. dobbelt så stort, har, vel, ca. dobbelt så mye; 180053 km. Tar vi antall biler i landene - 17 992 177 for Thailand (jeg fant ikke noe tall for antall biler i Thailand, så jeg brukte tallet for Malaysia som jeg håper/regner med at stemmer sånn nogenlunde) og 2 393 890 for Norge - finner vi ut at Thailand har ca 100 biler per km vei mot Norges 26. Altså, 4 ganger så stor biltetthet i Thailand.

Og hva med alkoholforbruket? Ifølge artikkelen i Bangkok Post er dette den største årsaken til antall dødsulykker i trafikken. En skulle kanskje tro at at forskjellene var like store her, men det er de ikke. Konsumet ligger på henholdsvis 5.6 og 5.5 liter alkohol per år for Thailand og Norge. Ganske likt med andre ord.

Utifra dette skal jeg trekke den konklusjonen om at hvis man reduserer trafikktettheten så minker antall drepte. Med andre ord: bygg flere veier.

Dette er nok en veldig spinkel sluttsats. Bildet er nok mye mer nyansert. Selvfølgelig har kjøring i påvirket tilstand mye å si, men det er ikke den eneste faktoren. Trafikkbildet er et punkt jeg har sett på. Det finnes flere. Hva med bilbeltebruk? Det er kun sjåføren som er pålagt å bruke belte (arrester meg hvis jeg tar feil). Du har sikkert sett overfylte pickup'er i Thailand. Hva skjer med pasasjerene hvis uhellet er ute? Det samme gjelder motorsykler - hele familier sitter på og kun føreren må bruke hjelm (arrester meg igjen).

Det er positivt at myndighetene vil slå ned på fyllekjøring, men jeg vet ikke om jeg helt liker den ensidige fokuset de har på alkoholbruk. Det er mange andre tiltak de kunne innføre i tillegg til strengere straffer og kontroll med for høy promille ved bilbruk.

Hvor uenige er norske partier?

2009-11-23T20:52:49Z

Norsk samfunnvitenskapelige datatjeneste (NSD) har en fantastisk tidsserie som de har kalt uenighetsindeksen. Dette er en serie som måler uenigheten mellom partiene på Stortinget. Indeksen har data fra 1979 og fram til høsten 2009. Dette er etter min mening en liten, godt gjemt skatt.

Tabellen som NSD publiserer er omfattende og vanskelig å lese. Jeg fant meg selv i å jobbe meg gjennom parti for parti og mistet snart helheten siden jeg hele tiden flyttet fokus.

Jeg har tidligere lest en del om SVD (Singular value decomposition) og hvordan denne kan benyttes til å prosjektere data i flere dimensjoner ned til f.eks to som lettere kan visualiseres i et diagram. Dette har blant annet vært gjort for stemmegivningen til senatorer i USA. Teknikken benyttes også i nettsøk og har med suksess blitt brukt for å presentere profilbaserte anbefalinger.

Utstyrt med Perl og pakken PDL prosjektere jeg uenighetsindeksen fra NSD ned til en dimensjon for hver tidsperiode, dvs en verdi for hvert parti i hver tidsenhet. Resultatet i form av et linjediagram kan du se under. Jo større avstand mellom linjene, jo mer uenige er partiene. Desto nærmere linjene er hverandre, vel, desto mer enige er de.

Til opplysning så har jeg lagt til regjeringssamarbeidene nederst på figuren.

Dette ser ved første øyekast mildt sagt kaotisk ut, men ser man litt nøye etter så kan man se en del trender. Den mest opplagte er at partier som er i regjering med hverandre, ser ut til å være veldig enige. Ikke akkurat noen bombe akkurat det, men jeg synes det er litt morsomt å se hvordan f.eks Høyre plutselig blir så mye mer enig med både KRF og SP etter at regjeringssamarbeidet starter i 1981?? (helt til venstre i diagrammet).

Det samme utslaget kan vi se med dagens regjering (helt til høyre); SV, DNA og SV er stort sett enige. For ikke å snakke om hvor samlet opposisjonen er, med unntak av FRP. Denne klare samlingen ser ut til å være enestående i figuren. Kan dette ha noe med det faktum at vi har en flertallsregjering? Og er det en tendens som vil vare?

Jeg tror ikke at figuren vil svare på slike spørsmål, men synes allikevel den gir et enkelt og godt bilde av avstanden mellom de politiske partiene i Norge.

Datagrunnlag og kildekode

Skulle du ha lyst til å gjøre dette selv, vil etterprøve mine konklusjoner - det er jo ikke sikkert jeg har gjort ting riktig - eller bare har lyst til å leke deg, så skal du få slippe å gjøre den jobben jeg akkurat har gjort. Du kan laste ned et Perl-script som inneholder tabellen fra NSD samt utfører SVD transformasjonen. Du kan også se på datagrunnlaget til diagrammet i form av et regneark.

Moo jå - snacks til fredagskvelden

2009-10-30T17:16:43Z

Etter å ha sett alle de deilige rettene idag på Eksotisk mat, fikk jeg lyst til å dele et tips jeg også. Det er på langt nær så spennende, men en favoritt som til og med jeg klarer å lage. Den er meget enkel så det kan knapt kalles en rett - snack derimot, er en treffende betegnelse.

Så hvis du er lei av potetgull, chillinøtter, ostepop, osv som kos til gullrekka på NRK, gjør som meg. På en, to, tre har du deilig, thai-inspirert snacks på bordet.

Finn fram en pakke Gio Hao Hang. (vietnamesisk svinepølse).
Del den opp i passende biter.
Stek/kok dem i olje.

Det var det hele. Enkelt, ikke sant?

Geopiratene - Klan Johansen

2009-10-05T18:23:10Z

Denne helgen har vært en eneste lang skattejakt. Siden jeg akkurat er bitt av geocaching basillen har resten av familien ikke noe valg - de må like det også, dermed basta! Neida, men heldigvis så ser det ut til å falle i smak. Det var bare guttæne som var hjemme, men vi hadde det storveis. Dette er en oppsummering av vår første helg som geopirater.

Først ut på fredag ettermiddag var Emma's prinsesseboks (GCN8J5). Denne måtte vi nemlig finne for å kunne klare å lokalisere The Old Town (GCJM7H) som var lørdagens mål. Siden vi startet ganske sent, svippet vi innom Biltema og kjøpte hver vår lommelykt + batterier. Det siste er veldig viktig.

Turen ut til Enhuuskilen gikk ganske udramatisk for seg. Det var første gang vi besøkte dette stedet. Vi kom fram og parkerte ved en rimelig stor campingplass. Den var tom for vogner, kun plattingene sto igjen, så vi hadde stedet for oss selv. Kan kan levelig forestille meg livet det er her om sommeren, og som eldstemann kommenterte; "Dette ser ut som en god fiskeplass."

Vi klarte første del av oppgaven ganske greit. For andre del valgte vi - vel, egentlig var det meg - en litt dum fremgangsmåte: rett fram er korteste vei. Dette veivalget medførte at vi helt unødvendig måtte tråkle oss gjennom det tetteste, våteste buskas du kan tenke deg. Dette istedenfor å gå på en "nyslått" plen 3 meter unna.

Med et litt såret ego lot jeg en smule motvillig eldstemann være spiss på klatreturen. Skatten ligger nemlig litt i høyden for å si det sånn. Det viste seg å være et klokt valg. Err, jeg hadde vel egentlig ikke noe valg, så det er vel bedre å si at det var en god beslutning av ham. Takket være nyinnkjøpt lommelykt fant han boksen med det rare i, og stedet til skatten i Gamlebyen (The old town) var sikret. For opplysnings skyld, så holdt vi nesten på å glemme å skrive ned koordinatene. Vi husket også å ta med en gave til vår egen prinsesse som ikke kunne være med.

En kjempeflott tur til et sted vi aldri før hadde satt vår fot. På hjemturen fikk vi også med oss en nydelig månedans.

Vi våknet på lørdag til skikkelig drittvær. Kaldt. Regn. Surt. Vi lot oss ikke stoppe. På med regntøy og kursen ble satt mot Gamlebyen. Vi bor jo rett i nærheten så det tok oss ikke mer enn 10 minutter å komme fram. Skatten var derimot ikke så lett å finne. Punktet vi hadde funnet dagen i forveien gav oss ikke noe eksakt svar på hvor den var begravet. Vi lette høyt og lavt. Det var like før jeg tok svømmeturen rundt i vollgravene. Jeg ble desperat. Ville ikke se et nederlag. Sulten og kalde føtter satte dessverre en stopper for letingen. Irriterende. Vi fant den ikke.

Jeg har alltid lurt å hvor nissene holder til i Fredrikstad? Nå vet jeg. De bor i Hattehulene. Dette var også målet vårt på søndag. Nok en gang til et turområde vi ikke har benyttet oss av før. Flaut egentlig. Det er et helt fantastisk sted å legge en dagstur. Fine turveier eller kronglete terreng. Du kan velge selv. Vi valgte den letteste veien. Vi hadde et mål. Og siden jeg hadde lært fra erfaringene ved Enhuuskilen, tok vi ikke korteste vei.

Skatten denne dagen lå som sagt i Hattehulene (GCQDV5). Et fantastisk landskap med spennende hulrom i fjellet. Det var virkelig noe trolsk over hele stedet. Jeg kan levende forestille meg at det bor nisser her. På denne turen hadde vi også med oss bestemor og bestefar - et uslåelig team. Skatten ble funnet på rekordtid - kun avbrutt av en spisepause og at vi hjalp en øyenstikker i nød.

På vei hjem igjen forsøkte vi oss på "The old town" igjen. Denne gangen satt den. En skikkelig vinnerdag.

Det har vært en intens helg. Det blir gjerne sånn når jeg får øynene opp for noe nytt. Geocachingsakvtivitetene kommer nok til å roe seg utover, men at dette er noe vi kommer til å gjøre i lang tid fremover er jeg rimelig sikker på. Ikke minst er jeg overrasket over hvor lite vi egentlig har benyttet oss av nærområdet, det er fantastisk mange vakre, spennende steder i nærheten av vår lille by.

Klan J

Geocaching

2009-10-01T10:45:51Z

Jeg har hørt om det. Jeg har lest om det. Jeg har aldri prøvd det. Jeg tenker på fenomenet Geocaching.

Geocaching går enkelt å greit ut på å finne små skatter (cache) som andre har gjemt. De kan ligge hvor som helst, men gjerne i nærheten av en attraksjon av et eller annet slag. Skattene kan du finne ved å bruke en GPS - for koordinatene kan du nemlig laste ned fra Internett.

I går ettermiddag dumpet jeg innom geocaching.com igjen via NRK Beta. Jeg elsker ting som har med kart å gjøre og søkte for å se om det fantes noen i Fredrikstad. Og jammen ble jeg overrasket! Det er flust av dem, til og med et par rett utenfor døra. Jeg bestemte meg for å prøve dette med en gang og la i vei for å finne GCWQ3C.

Denne cachen befinner seg på en kirkegård rett i nærheten av der jeg bor. Siden det begynner å bli tidlig mørkt på denne tiden av året, tenkte jeg at en lommelykt kunne være greit. Jeg saumfarte huset, fant en hel haug, men siden jeg er en Johansen hadde ingen av dem strøm. Noe sånt som ekstra batterier finnes det heller ikke i dette huset. Vel, vel, en kirkegård i mørket kan jo være spennende i seg selv.

Siden det fortsatt var skumring så øynet jeg et håp om å rekke og finne skatten før det ble mørkt. Og det hadde jeg rett i. Det er dårlig belysning på kirkegården og den ville ikke ha vært lett å finne uten noe lys. Den ble som du sikkert skjønner oppdaget. Funnet ble registrert i loggboken og på Internett. En blå klinkekule ble tatt ut og en tinnsoldat lagt tilbake.

Kort oppsummering: jeg er bitt av dette.

Selv om jeg nettopp har startet, ser jeg lett at dette blir en familieaktivitet i lang tid fremover.

I lunsjen i dag besøkte jeg liksågodt GC1KB9T også. Den var litt verre å finne. Jeg holdt nesten på å gi opp, men fant den til slutt. Finurlig gjemmested.

Til helga skal jeg lage meg en løype. Jeg skal finne et område med en 2-3 skatter i og så er det ut på tur. Dette blir morro!

Lèse majesté og nettsensur

2009-09-29T14:45:23Z

Lèse majesté er et uttrykk som dukker opp oftere og oftere i thailandsk politikk. Uttrykket betyr majestetsfornærmelse - ærekrenkelser som er rettet mot monarken eller andre kongelige i et land. Med begrunnelse for å oppretteholde respekten og verdigheten til den som regjerer, har det vært vanlig å kriminalisere slike fornærmelser spesielt, dvs å skille dem med egne lovetekster fra "vanlige" ærekrenkelser.

Thailand har en særdeles streng lovgivning på dette området. Brudd på loven kan gi svært høye straffer. Du har sikkert hørt om mannen fra Sveits som ble dømt til 10 års fengsel for å ha tagget på et bilde av kongen? Eller den australske forfatteren som ble dømt til 3 års fengsel for å ha skrevet et upassende avsnitt om kongefamilien i en bok? Den siste store saken av denne typen er Da Torpedo, en kvinnelig aktivist som fikk 18 års fengsel for å ha fornærmet kongen i mange av sine taler.

Det at Thailand har en lèse majesté lov er i og for seg ikke så oppsiktsvekkende. En rekke andre land liknende i sine lovtekster. For å nevne noen så har Nederland, Spania, Tyskland, England og Danmark har tilsvarende lover. Straffene er kanskje ikke like harde som i Thailand, men at avstraffelser er ulike i forskjellige land er heller ikke unaturlig.

Hva er det da som gjør at dette temaet er så kontroversielt akkurat for Thailand?

Hovedgrunnen at de politiske fløyene i Thailand aktivt har benyttet loven til å anklage motstanderne sine for lèse majesté. Lovgivningen er noe uklar på hva som er definert som majestetsfornærmelser og åpner for at hvem som helst kan anmelde andre for dette forholdet. Dette har toppet seg de siste årene og den sittende regjering og deres tilhengere anklages nå for å benytte loven til å undertrykke politiske motstandere og deres meninger. Med andre ord, den benyttes som politisk sensur.

Sensur i seg selv er vanlig i Thailand. Det er derfor kanskje ikke så overraskende at Thailand har innført en av de strengeste nettsensur lovene i verden. Den overgår visst nok lovgivningen i land som Kina, Vietnam og Iran, land som ofte kritiserer for sin praksis på dette området. Nå er ikke jeg noen jurist og innehar ikke nok kompetanse til å sammenligne dem, men slik jeg forstår det rammer den den enkelte Internett-bruker; man kan bli tiltalt for kun å se på innhold som er karakterisert som "upassende" og for å skjule sin ip-adresse.

Loven går under navnet Computer Crimes Act (CCA). Den ble innført av kuppmakerne i 2007 og til nå er 18390 nettsteder blokkert i Thailand, der "av hensyn til nasjonal sikkerhet" er begrunnelsen for 10578 av disse. Det kan tolkes dithen at over titusen nettsteder er sensurert på grunnlag av deres politiske innhold. Selv om ikke alle av disse inngår i kategorien majestetsfornærmende, er det nok ikke urimelig å anta at mange gjør det.

Jeg vil hevde at med en slik lovgivning og den strenge praksisen rundt denne, at dette er en trussel mot ytringsfriheten og mot menneskerettighetene. Og hvis det er tilfellet så ville jeg tro at organisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch ville engasjere seg i disse sakene. Det gjør de derimot ikke. I et brev sier Amnesty International at de ikke vil bli brukt i noe de ser på som et politisk spill mellom to parter.

Amnesty International har et poeng. Begrunnelsen deres er at den ene fraksjonen, UDD eller Rødskjortene som de kalles på folkemunne, ledes av Thaksin Shinawatra - en mann som selv har store brudd på menneskerettighetene på sin samvittighet. Jeg tenker spesielt på den store krigen mot narkotika i 2003, der over 2500 mennesker ble drept. Utenfra kan det derfor se ut som om det er to onder som slåss mot hverandre, der begge parter har sine svin på skogen. Den ene politiske fløyen er ikke noe bedre enn den andre.

Det jeg synes Amnesty International glemmer, eller velger å se bort i fra, er at Rødskjortene ikke bare er Thaksins forlengede arm. Det er også andre krefter som blir plassert i denne mengden som kler seg i rød t-skjorter. Jeg tenker f.eks på personer som Ji Ungpakorn som slåss for større sosial og politisk rettferdighet i Thailand. Riktignok har nettopp han gått hardt ut mot monarkiet. Angrepene kan sees på som politiske ytringinger, ikke nødvendigvis fornærmelser, men med en ullen lovgivning blir de kanskje tolket i verst tenkelige mening.

Sensuren strammes også stadig inn. Det siste i rekken er at de militære skal settes til å overvåke Internettet. Militærapparatet blir altså satt til det som normalt sett skal være politioppgaver; passe på at lover overholdes og fange forbrytere. For Thailand sin del er nok dette ikke så oppsiktsvekkende. De militære har en sterk posisjon i samfunnet og har siden 1932 vært den intitusjonen der den reelle makten ligger. Det siste kuppet i 2006 med etterfølgende maktkamp, viser tydelig at de ser på seg selv som samfunnets og demokratiets beskyttere i Thailand. Dessverre er det kanskje slik også.

Et paradoks i det hele er statsminister Abhisit sine taler i New York i September 2009. I dem snakker han varmt om Thailands demokratiske verdier og tradisjon for ytringsfrihet Virkeligheten er at militærvesenet får utvidede overvåkingsmyndighet. Større makt i feil hender. Mindre demokrati. Mindre ytringsfrihet. En skummel utvikling.

Det som tidligere var en lov for å verne om respekten til Kongehuset i Thailand har nå blitt et effektivt verktøy for å knuse politisk motstand - en unnskyldning for å bedrive massiv overvåking og sensur.

Lille Personas på veggen der, si meg hvem jeg på nettet er?

2009-09-27T14:58:22Z

Via Eirik Newth kom jeg over prosjektet Personas, en tjeneste som ved hjelp av nettsøk tegner en karakteristikk av personer. Det er bare å skrive inn navnet ditt, og ut kommer en figur som vist under.

En ganske morsom sak selv om jeg ikke tror den stemmer helt. Jeg kjørte den flere ganger med ganske forskjellig resultat hver gang.

Selv om Personas i seg selv virker ganske harmløs, så viser den på en tydelig måte aktuelle problemstillinger som vil komme i framtiden. Hvordan vi beholde anonymiteten vår? Vi registrerer frivillig opplysninger om oss selv på f.eks Facebook. Myndighetene legger ut skattelister osv. Informasjon om enkeltindivider er økende og kommer neppe til å avta. At det da dukker opp tjenester som sammenstiller alt dette er en naturlig utvikling.

Peronas er et eksempel. En ny norsk tjeneste som har dukket opp er iam.no. Sistnevnte sammenstiller informasjon fra telefonkataloger, skattelistene, Brønnøysundregisterne, osv. Noen fullstendig overikt over hvor denne tjenesten finner sine opplysninger har jeg riktignok ikke, men de påstår at det er åpen informasjon som alle kan få tak i. Det eneste de gjør er å samle den i en tjeneste.

Paul Chaffey har noen interessante betraktninger rundt slike tjenester. Jeg må nesten si meg enig i at det er lite man kan gjøre for å hindre at de dukker opp. Informasjonen finnes på nettet allerede og man står man fritt til å koble den sammen.

Jeg husker at jeg i Cyberpunkens ånd tidlig på 90-tallet klistret opp en plakat med budskapet "Information wants to be free" på kontordøra. Jeg mener ennå at mest mulig informasjon skal være tilgjengelig for alle som ønsker den, og at alle kan bruke informasjonen slik de finner det hensiktsmessig. Tvilen kommer selvfølgelig krypende når man ser tjenester som iam.no og pipl.com - mer og mer personlig informasjon blir delt. Ennå styrer vi i stor grad hva som er tilgjengelig selv, men vil vi ha den muligheten også i fremtiden?

Grenser flyttes hele tiden. Før så fikk vi store øyne når vi så et overvåkingskamera, nå installeres de over en lav sko. Jeg har på følelsen at foreldre snart protesterer om barna ikke blir filmet i skolegården. På samme måte er på andre områder. Vil vi i fremtiden løfte et øyebryn hvis helseopplysningene våre er tilgjengelige gjennom søk i Google og Bing?

Vil vi trekke på skuldrene og tenke at så lenge all informasjon er tilgjengelig om alle, så drukner lille meg i mengden? Eller vil vi få øynene opp og se hvilke problemer dette kan medføre for hver og en av oss? For å sitere Georg Apenes som siterte en tidligere Stasi-sjef: For å forstå alt, må man vite alt.

Trenger vi virkelig å gjøre det?

Bryan Robson - en ny vår for Thailandsk fotball?

2009-09-10T18:36:52Z

Jeg leser i VG at Bryan Robson er aktuell som ny trener for fotballandslaget til Thailand. Det gleder mitt hjerte at en gammel United stjerne er på vei og håper han vil løfte laget til nye høyder. Robson har tidligere vært nevnt i samband med trenerjobber for Irland og Nigeria. Ingen av disse ble noen realitet, så vi får håpe for hans skyld at tredje gangen gjelder.

Bilde av Christian Bellgardt

Jeg kjenner for lite til Robson som trener til å avgjøre om han vil gjøre suksess eller ei, men det hadde vært gøy om han kunne få litt stell på laget. Da kanskje det i det minste kunne vært duket for vennskapskamper mot Norge; enten på Ullevål eller, enda bedre, på Rajamangala. Det hadde vært noe! Eller aller best; Norge vs Thailand i selveste BRASIL i 2014!

Norge har forresten spilt landskamp mot Thailand tidligere. I 1965 braket de sammen i Bergen. Vel, muligens braket sammen er et noe sterkt uttrykk siden Norge vant 7-0. Det må ha vært en ren overkjøring. Det er faktisk den eneste kampen en norsk landslagkeeper har laget mål. Da var det Kjell Kaspersen som scoret på straffespark.

Søppel skaper konflikt

2009-09-09T19:09:09Z

Av og til hender det at Nong Khae havner i det store nyhetsbildet. Kanskje ikke så ofte, men i april 2009 havnet denne lille byen i riksdekkende media. Hvorfor? På grunn av en søppelkonflikt.

Bildekilde: Bangkok Post

Stridens kjerne var et søppelanlegg drevet av Better World Green (BWG). Innbyggere som bor i nærheten, blant annet Kaeng Khoi, hadde sperret veien fordi de mente at det ble syke av utslipp fra anlegget. Miljøministeren, Suwit Khunkitti, reiste opp fra Bangkok for å møte dem og beordret deretter guvernøren i Saraburi om å stenge anlegget. Det skulle undersøkes om det var hold i påstandene til demonstrantene. Dette skjedde lørdag 4. april 2009. Etter at veien var blokkert i 3 dager dro protestantene hjem søndag morgen. Veien åpnet igjen og alt syntes å være tilbake til normalen.

Slik gikk det ikke. Da søppelkjørerne hos BWG møtte stengte dører på mandag, snudde de i porten og blokkerte like så godt den samme veien igjen. De ville at fabrikken skulle åpnes. Uten inntekt hadde de ingen mulighet til å forsørge sine familier eller betale lånet på søppelbilene sine.

I sympati med søppelkjørerne samlet det seg ca 500 arbeidere fra BWG seg utenfor industridepartementet i Bangkok for å protestere mot stengningen av søppelanlegget. Jeg vet ikke helt hvorfor industriministeren, Charnchai Chairungruang, fikk skylden, siden det var miljøministeren som hadde stengt anlegget, men enden på visen var at Charnchai gjenåpnet anlegget med begrunnelse av at riktig prosedyre ikke var fulgt under stengningen.

I juni protesterte innbyggerne som er berørt av forurensingen fra BWG igjen. Denne gangen utenfor hovedkvarteret til Demokrati partiet i Bangkok. De forlangte at statsminister Abhisit tar affære i saken.

Selv om det synes at denne historien ikke fikk noen større effekt og føyer seg inn i rekken av blokader og protester i Thailand, så kom problemer rundt søppelhåndteringen og politikernes tvilsomme koblinger til denne bransjen fram i lyset. I alle fall for en liten stund. Som i andre deler av verden er søppel stor butikk, og pengeinteresser går dessverre foran rettighetene til de ressurssvake. I dette spesielle tilfellet annullerer en minister handlingene til en annen. Dette alene er ikke grunnlag for å si om det er "korrupsjon" inne i bildet, selv om The Nation hinter i den retningen.

Jeg håper at dette ikke er det siste vi hører om denne saken og at forholdene til slutt vil bli bedre for de som er berørt.

Som en kuriositet til slutt så kan jeg også nevne at anlegget som ble stengt ligger like ved en nasjonalpark - ikke ulikt slik det gjøres i Fredrikstad.