Well, this is the way I see it.
Well, this is the way I see it.
Siste skudd på stammen er en tegneseriestripe i The Nation. Jeg fant den via Jon Russel som forøvrig skriver et noe krast tilsvar.
Fordi det er en tegneseriestripe og jeg nettopp har lest om gullfisk, fikk jeg lyst til å lage min egen tegning om hvordan jeg opplever thailandske medier. Kanskje ikke helt av samme kvalitet og kaliber som tegneren til The Nation, men artig å lage allikevel.
PS: Gullfiskfakta fant jeg på Wikipedia.
]]>Norske medier er raske til å rapportere fra hendelsen. Dessverre mistenker jeg at det er NTB som står synspunktene til de store mediehusene, for både i VG og Dagbladet kan jeg lese følgende sitat:
M79-granatene har en rekkevidde på 400 meter og ble skutt fra plassen der rødskjortene holder til, sier Suthep.
Altså gjengis den offisielle forklaringen til myndighetene i Thailand. Litt rart, for de norske avisene burde vite at pressen er sensurert i Thailand og jeg synes at man burde undersøke littegranne selv.
Det har jeg gjort, for jeg syntes ikke det høres troverdig ut at rødskjortene skal ha brukt M-79 fra Lumpini parken. For meg som ikke er på stedet er det litt vanskelig å finne ut nøyaktig hvor eksplosjonene fant sted, men i Bangkok Post fant jeg et røft kart som viser 4 av dem. Dette plottet jeg raskt inn i et Google-kart, fyrte opp Google Earth og la inn den effektive rekkevidden på 350 meter som en M-79 har.
Resultatet kan du laste ned som kml slik at du kan studere det selv.
For meg, selv om Limpini teoretisk sett er innen rekkevidde, ser det ut som om granatangrepet ikke kan ha kommet fra rødskjortene. I alle fall ikke alle av dem. Bygninger, mennesker, biler osv ville ha hindret sikten såpass mye at det i praksis ikke er mulig å nå treffpunktene fra parken.
Jeg vil hevde at informasjonen fra thailandske myndigheter er feil og mangelfull. Den er ikke til å stole på. Synd at norske medier gjengir den ukritisk.
Hva tror du? Er jeg på villspor?
]]>Så hvordan ser disse indeksene ut for Thailand og hva skjedde egentlig når Thaksin satt ved roret?
Under er et diagram som viser utviklingen av HDI og HPI. Jeg har også tatt med Gini indeksen fra NationMaster, CIA Factbook og United Nations Development Programme (UNDP) - siden disse har alle samme kilde, Verdensbanken, tegner jeg dem som samme tidsserie. Både HDI og HPI er forøvrig også hentet fra UNDP.
Som det sees fra figuren har HDI hatt nesten en tilnærmet linjær økning fra 1980 og fram til 2007. Thailenderne har altså jevnt og trutt fått det bedre. Generelt sett og i følge HDI-indeksen i alle fall.
Mer interessant er det å se på HPI-indeksen, spesielt rundt 1997 og 2005.
I 20071997 gjør HPI et byks i negativ retning; fattigdommen ser ut til å øke. Dette tror jeg først og fremst skyldes den økonomiske krisen som oppsto i Thailand dette året. Landet kommer seg riktognok raskt på fote igjen. Dette kan skyldes innføringen av Sufficiency Economy eller også andre faktorer. Uansett synker fattigdommen noe igjen og ser ut til å stabilisere seg til rundt 2005.
Fra 2004 til 2005 gjør HPI et fall fra 0.128 til 0.093. Dette skjer midt i statsministerperioden til Thaksin. Det er ikke helt klart for meg hvorfor dette fallet skjer akkurat da. Det kan skyldes at effekten av den økonomiske omleggingen Thaksin gjennomførte slo til for fullt, men kan kanskje også ha andre årsaker i tillegg.
Det som er mest synd, synes jeg, er at jeg ikke kan finne tall for indeksene etter 2007. Dermed kan jeg ikke si noe om situasjonen idag, hverken avkrefte eller bekrefte at fattigdommen fortsatt minker eller om den øker og forskjellene har blitt enda mer markert.
Mine bakgrunntall er samlet i et regneark.
]]>Det sies også at dagens konflikt i Thailand mellom de røde og gule, også er en kamp mellom fattig og rik, mellom eliten i Bangkok og de ressursfattige på landsbygda. Siden Thaksin fremstår som den sentrale, samlende lederen og vitterlig har gjort en del for å tette velstandsgapet, er det betimelig å spørre om denne kløften faktisk ble mindre i de årene han satt ved makten?
For å måle sprik i velstand er det utviklet en indeks som heter Gini. Denne indeksen er et mål på statistisk spredning i inntekt eller formue, gjort enten på person- eller husholdningsinntekter. Kort fortalt vil en indeks på 0 indikere et samfunn uten inntektsforskjeller, og en indeks på 1 vise et samfunn der ulikheten er maksimal. Norge hadde i 2000 en Gini indeks på 0.26.
For Thailand finnes det en god del kilder på Gini-målinger, men ingen gode tidsserier som faktisk dekker perioden som Thaksin satt ved makten og som er allment tilgjengelige. De jeg fant og som sett i sammenheng muligens kan gi et visst inntrykk er NationMaster, CIA Factbook, Thailand Development Indicators 2003, Krongkaew: Income Distribution and Sustainable Economic Development in East Asia: a Comparative Analysis og National Statistical Office. Figuren under viser en sammenstilling av disse kildene.
Merk at sammenstillingen ikke startet på 0 og ikke ender på 1, så endringene mellom målingene ikke er så "bratt" som den kan se ut ved første øyekast, men det er lettere å visualisere endringene og enkeltobservasjonene på denne måten. Legg også merke til at det er en forskjell mellom målinger/beregninger som tydeligvis er gjort på personinntekter (NationMaster, CIA Factbook og NSO - Person) og mellom det på husholdninger (Kronkaew, TDI 2003, og NSO - Household). Gini-indeksen for husholdninger ser også ut til å være høyere for husholdningene.
Hva sier så disse tallene oss Thaksin-perioden? Vel, de er ikke så lett å konkludere enten med det ene eller det andre synes jeg. Det ser ut som om det var en generell nedgang i ulikhetene på slutten av 90-tallet. Denne kan neppe tilgodeskrives Thaksin da han kom til makten først i 2001. Det kan også se ut som om denne nedgangen fortsatte i 2002 (Krongkaew og og NaitionMaster), men tallene fra NSO tyder på en oppadgående trend i dette året.
Dessverre er den siste observasjonen jeg har funnet fra 2006 (CIA Factbook). Denne viser en klar økning fra 2002. Skal jeg basere meg på den trenden alene må konklusjonen være at klasseskillet kan ha økt under Thaksin, dvs at han faktisk ikke bidra til å minke inntektsforskjellene mellom fattig og rik, til tross for gode reformer.
Dette er en tynn konklusjon, så mens vi venter på nyere tall for dette være det jeg konkluderer med. Denne kan til en hvis grad også underbygges av tallene fra NSO, mens Kraengkew - som har den mest komplette tidserien - og NationMaster kan indikere det motsatte.
Alle tallene har jeg tilrettelagt i et regneark for de som skulle være interessert.
]]>Thailand er riktignok langt fra Norge. Selv om det er mange av oss som reiser dit på ferie og vi har en ikke ubetydelig innvandring derfra, kan det være forståelig at den norske pressen ikke er så opptatt av landets interne anliggender. Jeg er likevel nysgjerrig på hva de skrives om situasjonen. Ikveld surfet jeg inn på det jeg antar er norges 3 største aviser; VG, Dagbladet og Aftenposten. Skuffelsen og overraskelsen var stor på min side. Alle 3 har publisert akkurat den samme NTB artikkelen!. Til og med NRK har samme artikkel. For meg selve bautaen i dekning av utenrikssaker.
Det er helt iorden at de må kjøpe inn redaksjonelt materiale, det koster å ha journalister i enhver krok av verden, men jeg hadde forventet litt mer. Så fort det gjelder prostitusjon og trafficking, har jeg inntrykk av at det er veldig lett å sende et team ned til Thailand for å grave i den skjulte virkeligheten. Da er det plutselig ikke så vanskelig å rettferdiggjøre utgiftene. Vel, forståelig siden sex selger. Som sagt, bare min oppfattelse, jeg har ikke belegg for en slik påstand - ennå.
Dersom avisene ikke kan sende egne journalister ned for å dekke opptøyene, kunne de ikke i det minste ha kontaktet noen av de norske freelancerne der nede? Eller gjort litt research og kommet med egne analyser og beskrivelser av situasjonen? Ikke bare trykke ferdig, masseprodusert materiale. Tenke litt selv med andre ord.
Nei, takke meg til Thainytt, Thaisa og Asiaforum som på betydelige mindre midler klarer å formidle betydelig bedre materiale enn norges største nyhetskanaler.
Dette ble en tankevekker for meg, for hvor mye annet av det som publiseres er av samme karakter? Er vi alle formet av NTB?
]]>La oss sjekke det ut litt.
Det er to grupper personer som jeg anser som mest relevante i denne sammenheng; turister og fastboende.
Som nevnt tidligere, reiser det ca 120 000 nordmenn til Thailand i året. Dette er turister. En gjennomsnittlig turist i Thailand er der i 9 døgn og bruker 4120 Bath per døgn. 4120 Baht tilsvarer ca 745 NOK. Da vil jeg påstå at norske turister legger igjen omtrent 804 600 000 NOK per år i Thailand.
Det er litt verre å finne ut hvor mange thailandske turister som besøker Norge hvert år, eller hvor lenge de er her. Statistisk sentralbyrå sin overnattingsstatistikk har heller ingen kategori for Thailand, som blir sortert under "Asia ellers". Så noen storturisme er det nok ikke snakk om. Ved å se på landene fra Asia som står oppført og sammenligne Thailand med tilsvarende land på Indeksen for menneskelig utvikling, vil jeg forsiktig anslå antall overnattingsdøgn til 10 000. Og hvor mange penger bruker de så? Vel, svenskene legger i hvert fall igjen 390 NOK, så la oss anta at thailendere spanderer litt mer når de er her og bruker 400 NOK per døgn. Min forsiktige konklusjon er da at thailandske turister bruker tilsammen 4 000 000 NOK per år i Norge.
Hvem er de 3000 nordmennene som bor i Thailand og hvordan er de skaffer seg sitt levebrød? Det er det ikke så lett å finne opplysninger om, men jeg vil tro at det store flertallet får sin inntekt fra Norge i en eller annen form. Jeg vil også anta at dette er enten lønn, uførepensjon eller alderspensjon. Hvor mange som får hva vet jeg ikke, så for enkelhets skyld fordeler jeg dem likt. En gjennomsnittslønn i Norge er på 410 400 (2008), en gjennomsnitts uførepensjon på 132 765 (2006) og en gjennomsnitts alderspensjon på 173 376 (2006). Fastboende nordmenn i Thailand spytter inn ca. 716 541 000 NOK per år.
Den 1. januar 2009 bodde det 9 989 Thailandske statsborgere i Norge. Å beregne deres bidrag til Norge er litt mer komplisert enn i forrige tilfelle. Flertallet av dem, det vil si 62.8%, er i full jobb. Jeg antar at også disse mottar gjennomsnittslønn, for utlendinger tjener faktisk det samme som nordmenn. Altså et bidrag til Norge på 2 574 439 200 NOK.
Etter det blir det ikke fult så enkelt. Siden de bor i Norge, så kan de faktisk motta stønader av ymse slag. For å balansere tallet litt, vil jeg trekke dette, statens utgifter, fra lønnsbidraget. Arbeidsledigheten blant asiater er på 8%. Det finnes ingen offisiell statistikk på hvilke andre bidrag utlendinger mottar - som jeg vet om - men hos SSB finner jeg et notat som oppgir følgende tall for 2000: 2% mottar uførepensjon (thailendere), 1.6% mottar stønad for enslig forsørger, 1.7% mottar enkepensjon og 5.6% mottar alderspensjon. Når jeg bruker pensjonsbeløpene fra Statens pensjonskasse på dette og en gjennomsnittlig arbeidsledighetstrygd på 124 495, kommer jeg fram til at thailandske borgere mottar stønad på 246 032 760 per år.
Det vil si at totalt sett bidrar fastboende thailandske borgere med 2 328 406 440 NOK per år til Norge.
Da gjenstår det vel egentlig bare å summere tallene, og tallenes tale er klar: nordmenn legger igjen ca 1.52 milliarder NOK i Thailand, mens thailendere bidrar med 2.33 milliarder NOK til Norge.
Som vanlig; ikke ta noe av det jeg skriver for god fisk. Jeg gjør det mest for morro skyld og fordi jeg synes det er gøy å leke med tall. I dette tilfellet er det så mange antagelser at resultatet neppe er riktig, men jeg håper det kan gi en pekepinn i alle fall. Det er sikkert faktorer som jeg ikke har fått med meg også. Jeg oppfordrer deg til å etterprøve mine resultater. Gjør du det, gleder jeg meg til å se dine funn.
]]>UDI er også opptatt av dette temaet, for som de sier: "Reglene for familieinnvandring skal beskytte det reelle familielivet."
Derfor tenkte jeg at det kunne være interessant å på hvor stor andel dette utgjør av inngåtte ekteskap i dette landet. Fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fant jeg ut at det ble inngått 21 300 ekteskap i 2008. Av disse var 5 245 med en ektefelle bosatt i utlandet. UDI kan opplyse om at 200 søknader ble avslått i 2008 på grunnlag av mistanke om proforma ekteskap.
Det som også kan være interessant med disse tallene er at de ifølge UDI ble innvilget 20766 familegjenforeninger i 2008, dvs omtrent i samme størrelseorden som antall ekteskap registrert i Norge. Det vil igjen si at under 1% av alle søknadene blir avslått på grunnlag av mistanke om proforma ekteskap.
Er dette et samfunnsproblem?
Jeg synes ikke det.
Knappe 200 famileinnvandringsaker ble avvist i 2008. Dette kan neppe utgjøre noen trussel mot "det reelle familielivet." Ekteskapsloven er jo ganske tydelig på dette også; ikke noe sted er "reelt familieliv" nevnt. Dessuten er faktisk retten til familieliv en menneskerettighet.
Så, å kontrollere hvordan mennesker lever sammen? Moralsk overformynderi kaller jeg det.
]]>Det var når jeg satt slik og tullet at jeg kom over fødselsrater og plutselig la merke til at Thailand og Norge har temmelig lik verdi, henholdsvis 1.81 for Thailand og 1.88 for Norge. Nesten den samme med andre ord. Figuren viser også en sammenheng mellom levealder, som også kan være en indikasjon på levestandard, og antall barn som blir født.
Grunnen til at jeg ble ble litt overrasket, er at jeg har hatt inntrykket av de er store barnefamilier i Thailand - de mangler de offentlige, sosiale tjenestene vi har i Norge. Derfor er en stor familie, og dermed mange barn, nødvendig slik at de kan ta vare på hverandre. Altså en myte jeg må revurdere.
Thailand er et land med store økonomiske forskjeller i befolkningen og mellom regionene i landet. Derfor hadde jeg lyst til å undersøke hva fødselsraten i de forskjellige delene av Thailand er. Nettopp for å se om jeg kunne se om jeg vil se noen forskjell mellom de delene som er betraktet som rike og de som blir beskrevet som fattige.
Hos Thailands statistiske sentralbyrå fant jeg tallene jeg var ute etter, på provinsnivå. Riktignok for 1990 og 2000 (kommer nok nye tall for 2010 om ikke så lenge) i pdf format. Jeg la sammen tallene for hver provins i en region og dividerte på antall provinser - ikke helt riktig måte å gjøre det på, men får en viss indikasjon. Har du lyst til å regne på tallene selv, har jeg lagt dem ut i et regneark.
Resultatet ble slik:
| Sentral | 1.7 |
| Nord | 1.8 |
| Nord-øst | 2.06 |
| Syd | 2.16 |
Altså, høyere fødselsrate i de delene der velstanden er minst. Og aller høyest i Syd-Thailand, det overrasket meg litt.
Det som er trist med presentasjonen fra Gapminder, er at det helt tydelig nesten er bare afrikanske land som har lav levealder og føder mange barn. Det sier noe om fordelingen av rikdom i verden, dessverre.
]]>Det som fikk min umiddelbare oppmerksomhet var følgende opplysning om at Norge ...has a lese majeste law that carries a punishment of five to 21 years imprisonment for acts of defamation and slander against the monarch. Er dette mulig? Har Norge virkelig en så streng strafferamme? Jeg har vært kritisk til Thailandsk lèse majesté lovgivning, men har aldri sjekket hvordan våre egne lover egentlig er.
Majestetsfornærmelse i Norge er gitt ved §101 i straffeloven:
Den, som bevirker eller medvirker til, at der mod Kongen eller Regenten øves Vold eller anden Legemsfornærmelse, straffes med Fængsel i mindst 2 Aar. Fængsel inntil 21 år kan anvendes, saafremt betydelig Skade paa Legeme eller Helbred er tilføiet eller forsøgt tilføiet.
Forøves nogen Ærekrenkelse mod Kongen eller Regenten, straffes den skyldige med Hefte eller Fængsel indtil 5 Aar.
Nå synes jeg det generelt sett er et problem at mange av lovene i Norge er skrevet på en slags dansk, men etter min tolkning av §101 så er den øvre strafferammen fengsel i 5 år. Altså ikke 5 til 21 år som artikkelen hevder.
Til sammenligning er strafferammen i Thailand for lèse majesté, fengsel fra 3 til 15 år.
Så selv om straffeutmålingen er forskjellig, har både Norge og Thailand fengselsstraff for majestetsfornærmelser.
Det er dog en viktig forskjell på norsk og thailandsk lov: i Norge er det kun kongen (regner med at det er kongen i statsråd) som kan anmelde forholdet (jf §103), mens i Thailand er det kun allmennheten som kan gjøre dette. Dvs forholdet er totalt motsatt. Det er dette siste punktet, etter min mening, som er en av grunnene til at lèse majesté er kontroversielt i Thailand.
]]>Tabellen som NSD publiserer er omfattende og vanskelig å lese. Jeg fant meg selv i å jobbe meg gjennom parti for parti og mistet snart helheten siden jeg hele tiden flyttet fokus.
Jeg har tidligere lest en del om SVD (Singular value decomposition) og hvordan denne kan benyttes til å prosjektere data i flere dimensjoner ned til f.eks to som lettere kan visualiseres i et diagram. Dette har blant annet vært gjort for stemmegivningen til senatorer i USA. Teknikken benyttes også i nettsøk og har med suksess blitt brukt for å presentere profilbaserte anbefalinger.
Utstyrt med Perl og pakken PDL prosjektere jeg uenighetsindeksen fra NSD ned til en dimensjon for hver tidsperiode, dvs en verdi for hvert parti i hver tidsenhet. Resultatet i form av et linjediagram kan du se under. Jo større avstand mellom linjene, jo mer uenige er partiene. Desto nærmere linjene er hverandre, vel, desto mer enige er de.
Til opplysning så har jeg lagt til regjeringssamarbeidene nederst på figuren.
Dette ser ved første øyekast mildt sagt kaotisk ut, men ser man litt nøye etter så kan man se en del trender. Den mest opplagte er at partier som er i regjering med hverandre, ser ut til å være veldig enige. Ikke akkurat noen bombe akkurat det, men jeg synes det er litt morsomt å se hvordan f.eks Høyre plutselig blir så mye mer enig med både KRF og SP etter at regjeringssamarbeidet starter i 1981?? (helt til venstre i diagrammet).
Det samme utslaget kan vi se med dagens regjering (helt til høyre); SV, DNA og SV er stort sett enige. For ikke å snakke om hvor samlet opposisjonen er, med unntak av FRP. Denne klare samlingen ser ut til å være enestående i figuren. Kan dette ha noe med det faktum at vi har en flertallsregjering? Og er det en tendens som vil vare?
Jeg tror ikke at figuren vil svare på slike spørsmål, men synes allikevel den gir et enkelt og godt bilde av avstanden mellom de politiske partiene i Norge.
Skulle du ha lyst til å gjøre dette selv, vil etterprøve mine konklusjoner - det er jo ikke sikkert jeg har gjort ting riktig - eller bare har lyst til å leke deg, så skal du få slippe å gjøre den jobben jeg akkurat har gjort. Du kan laste ned et Perl-script som inneholder tabellen fra NSD samt utfører SVD transformasjonen. Du kan også se på datagrunnlaget til diagrammet i form av et regneark.
]]>
Your Views
Norway (585)
Thailand (87)