perhenrik.com

The Abhisit Legacy

2010-06-26T10:00:00Z

Above is a mosaic I created of Prime Minister Abhisit of Thailand. Just click the image to get the full 3424x2284 picture, approx 5.3 MB.

The making of

The original main image was manipulated slightly with Sumo Paint. Mainly color adjustments.

The mosaic was created using AndreaMosaic.

The tiles was downloaded from flickr using Bulkr. I searched for photos using the terms "redshirts bangkok". I searched for pictures that are licensed to modify or build upon. 1143 pictures was downloaded.

The Gimp was used for some final touches.

Contributors

I guess none of the photographers know I have used their pictures. Anyways, here are the people who owns the photos I downloaded to make the final mosaic. All was distributed under a Creative Commons Licence.

Main Photo

The picture of Abhisit was photographed by Sebastian Derungs.

Photos used as tiles

Pictures from the following photographers might have been included in the mosaic:

adaptorplug, al_dekleine, Amphis d'@illeurs, Anduze traveller, ayerscolleen, barryprice, brett marlow, Fredrik Thommesen, frisse82, gerrypopplestone, gordon.b.anderson, holygadzooks, isriya, izumiflowers, Jeff_Black, Karsoe, Kate Raynes-Goldie, K.rol2007, LightOnDude, macgeek800, Mike_alive, O city city, Oliver J. Fall, photodia, plasmastik, plynoi, Prachatai, Ratchaprasong, reallocalcelebrity, Sailing "Footprints: Real to Reel" (Ronn ashore), ShÃ oshao, singha narak, suttonhoo, Timo Kozlowski, Tom Spender, veer66 and wilth

Thanks for sharing your work!

Roadmap to happiness

2010-06-13T06:49:48Z

The roadmap presented by Prime Minister Abhisit seems to be accepted as the only viable way to reconciliation in Thailand, but is it really?

Well, this is the way I see it.

Not Not The Nation

2010-05-29T00:03:18Z

Du har muligens fått med deg at utenlandske medier får gjennomgå i Thailand om dagen. Spesielt har CNN fått skikkelig pepper pga. sin påståtte partiske rapportering.

Siste skudd på stammen er en tegneseriestripe i The Nation. Jeg fant den via Jon Russel som forøvrig skriver et noe krast tilsvar.

Fordi det er en tegneseriestripe og jeg nettopp har lest om gullfisk, fikk jeg lyst til å lage min egen tegning om hvordan jeg opplever thailandske medier. Kanskje ikke helt av samme kvalitet og kaliber som tegneren til The Nation, men artig å lage allikevel.

PS: Gullfiskfakta fant jeg på Wikipedia.

Frihetens land

2010-05-17T08:25:02Z

Idag feirer Norge sin uavhengighet. Siden den norske grunnloven ble signert på Eidsvoll i 1814 er denne dagen blitt feiret. Ikke bare vår frihet som nasjon, 17. mai er også en hyllest til det frie og inkluderende samfunnet Norge har blitt.

Det er ikke bare i Norge 17. mai her historisk betydning. Det har den også i Thailand. På denne dagen i 1992 startet det som nå går under betegnelsen Black May). Situasjonen og bakgrunnen den gangen var noe ulik, men klare paralleller til dagens protester kan dras. Massedemonstrasjoner mot den sittende regjeringen, militær intervensjon og eskalerende voldsbruk. Kongen i Thailand grep til slutt inn og satt en stopper for konflikten.

En tolkning av navnet Thailand er de fries land eller land of the free. Så siden vi i Norge feirer vår frihet i dag, synes jeg det kan være betimelig å se på hvor fritt Thailand egentlig er? Også sett i lys av den historiske betydningen dagen har i Thailand og de pågående opptøyene.

Hvordan kan frihet måles?

Freedom House publiserer hvert år en undersøkelse over graden av frihet. Studien dekker 193 land og inneholder graden av politisk frihet og sivile rettigheter. Snittet av disse, på en skala fra 1 til 10 der 1 er best, brukes ofte som mål for frihet. For Thailand ser denne slik ut:

Merk 1 Grafen må leses opp-ned, siden 1 er best så indikerer toppene de årene som Thailand kom dårlig ut. Til sammenligning så ligger Norge i samme periode med en verdi på 1, dvs så bra det går an å bli.

Merk 2 Freedom House har blitt kritisert for denne målingen og den kan egentlig ikke sammenlignes over tid, men jeg gjør det likevel.

Det interessante med tidsserier er å se på endringer. I dette tilfellet når jeg ser klare topper og bunner. Hva var det som forårsaket disse? Hvorfor skjedde endringene?

De årstallene som jeg legger merke til er:

1973 - slutten på militærstyre og absolutt monarki. Forandringen kom etter protester og studentopprør. Militære styrker ble benyttet mor demonstrantene.
1976 - Militære blir benyttet for å slå ned studentopptøyer. Kupp og gjeninnføring av militært styre.
1991 - Nok et kupp. Bloody May kom som en protest på dette styret.
2006 - Det til nå siste militærkuppet i Thailand.

Litt overforenklet så kan jeg kanskje si at det mest forstyrrende og ødeleggende elementet for Thailand og utviklingen av demokratiet der, er landets militære. Det ser ut som om de har for vane å ta makten hver gang landet beveger seg i en retning de ikke liker.

Hvis du leser historien så kan du også se at Thailand har for vane å slå ned på sivil motstand ved hjelp av militære styrker. En inngripen som har vært nådeløs og brutal. Noe å tenke på når nyhetene fra protestene i Bangkok ruller over skjermen og mennesker blir drept i gatene. En kamp om makten i et skjørt demokrati langt borte, mens vi veier flaggene og feirer vår egen frihet.

Thailand vs Norge: tidsbruk

2010-05-08T09:55:00Z

Hva bruker vi egentlig tiden var til? Jeg regner med at du har ganske god peiling på hva du selv gjør gjennom et døgn, men hva hvis vi sammenstiller hva alle sammen gjør og plasserer det inn i en tidsramme på 24 timer? Både i Thailand og Norge lages det slike tidsbrukstatistikker som gjør nettopp det. Da kan det være morsomt å se om det er noen tydelige forskjeller mellom landene.

I Norge er det Statistisk sentralbyrå som undersøker dette. I Thailand er det The National Statistical Office of Thailand.

Så la meg bruke dette til å utfordre min egnen oppfattelse av Thailand. Jeg har alltid hatt en fordom om at thailendere er arbeidsomme, bruker mye tid til å spise, sove og se på TV. Er dette noe som kan bekreftes eller er det bare i mitt hode det er slik?

Fordom 1: thailendere er arbeidsomme

I Thailand bruker man 10 timer på arbeidet, mens i Norge er tilsvarende tall 8.63.

Fordom 2: thailendere spiser ofte

I Thailand bruker man 1.4 timer på måltider hver dag, mens i Norge bruker vi 1.05 timer.

Fordom 3: thailendere sover når som helst

I Thailand soves det i snitt 8.8 timer, mens i Norge brukes 8.08 timer til søvn.

Fordom 4: thailendere ser mye TV

I Thailand ser man på TV i 2.9 timer hver dag mot 2.12 timer i Norge.

Oppsummering

Mine fordommer ser ikke ut til å være helt på viddene. Thailendere ser ut til burke mer tid på å jobbe, sove, spise og se på TV. Forskjellene er riktignok ikke like store i alle tilfeller, så man kan jo kanskje si at mine stereotyper kan være overdrevet.

Digresjon

Man kan dessuten lære noe av å se på hva som måles. Thai statistikken har blant annet et mål for å ikke gjøre noenting (Doing nothing). Dette gjøres 1.17 timer per dag. Som sagt tidligere, er det kun de som gjør denne aktiviteten - selv om dette er en aldri så liten selvmotsigelse - som blir målt. Altså, kan jeg ikke påstå at alle thailendere gjør ingenting hver dag, men tallet viser at de som gjør ingenting gjør det lenge. Jeg antar derfor at de er virkelig flinke til dette - å gjøre ingenting.

Ikke rart jeg føler meg avslappet i Thailand.

Kom granatangrepene i Silom fra Lumpini?

2010-04-23T09:09:43Z

Igår kveld smalt det igjen. Flere bomber gikk av i Silom distriktet i Bangkok. Mange drepte og mange sårede, nok en tragisk kveld i Bangkok.

Norske medier er raske til å rapportere fra hendelsen. Dessverre mistenker jeg at det er NTB som står synspunktene til de store mediehusene, for både i VG og Dagbladet kan jeg lese følgende sitat:

M79-granatene har en rekkevidde på 400 meter og ble skutt fra plassen der rødskjortene holder til, sier Suthep.

Altså gjengis den offisielle forklaringen til myndighetene i Thailand. Litt rart, for de norske avisene burde vite at pressen er sensurert i Thailand og jeg synes at man burde undersøke littegranne selv.

Det har jeg gjort, for jeg syntes ikke det høres troverdig ut at rødskjortene skal ha brukt M-79 fra Lumpini parken. For meg som ikke er på stedet er det litt vanskelig å finne ut nøyaktig hvor eksplosjonene fant sted, men i Bangkok Post fant jeg et røft kart som viser 4 av dem. Dette plottet jeg raskt inn i et Google-kart, fyrte opp Google Earth og la inn den effektive rekkevidden på 350 meter som en M-79 har.

Resultatet kan du laste ned som kml slik at du kan studere det selv.

For meg, selv om Limpini teoretisk sett er innen rekkevidde, ser det ut som om granatangrepet ikke kan ha kommet fra rødskjortene. I alle fall ikke alle av dem. Bygninger, mennesker, biler osv ville ha hindret sikten såpass mye at det i praksis ikke er mulig å nå treffpunktene fra parken.

Jeg vil hevde at informasjonen fra thailandske myndigheter er feil og mangelfull. Den er ikke til å stole på. Synd at norske medier gjengir den ukritisk.

Hva tror du? Er jeg på villspor?

Skatteparadiset Koh Samui

2010-04-22T07:24:00Z

Hvis du kjenner til litt av Thailands historie og Koh Samui sin spesielt, så vet du kanskje at Thailandsbukta engang var tilholdssted for den mest kjente piraten gjennom tidene, nemlig den beryktede บิลสีดำ (Biilsiidam).

På 1500-tallet nærmest eide Biilsiidaam dette farvannet. Her herjet han og hans menn nådeløst rundt på jakt etter rikdommer - eller เกลืออาหาร, อาหารหวาน, เงิน og ทอง som sagnet presiserer. Det stedet som var hans tilholdssted og hvor han gjemte skattene sine, var nettopp på Koh Samui.

Vi - Klan J - var så heldige å besøke denne øya for noen dager siden. Siden vi var godt kjent med sagnet og fortellingene om denne grusomme piraten, var vi opprømte over at vi endelig kunne ha sjansen til å finne en og annen juvel. Med stor iver satte vi derfor igang med å lokalisere en.

Den første erfaringen vi gjorde, var at lokalbefolkningen nektet å snakke med oss når vi nevnte Biilsiidam. De bleknet og frykten lyste i øynene deres. De hastet vekk fra oss. Sjørøverens grusomheter hadde tydelig satt type sår i sjelen på øyboerne. 500 år etter hans død, hadde han fortsatt stor makt over dem.

Ryktene om at vi lette etter piratskatten må ha spredt seg som aske fra en vulkan, for allerede på dag nummer to ble vi kontakten av en enøyd, krokrygget mann. Etter en kort samtale der noen papirlapper på mystisk hvis flyttet seg fra min lomme over i hans, kunne han fortelle at han var historiens beskytter. En oppgave som hadde gått fra far til sønn i generasjoner, slik at de aldri skulle glemme det uhyrlige som pågikk for så lenge siden. Han tok av seg skjorten for å vise sin arv. Kroppen var dekket av tatoveringer. Symboler og figurer over piratenes ondskap.

Dette var historien tegningene fortalte: alle innbyggerne på øya var etterkommere etter Biilsiidam og hans menn. Da piratene slo seg ned på øya, var det første de gjorde å kvitte seg med den mannlige delen av befolkningen og forhekse kvinnene ved å henge amuletter med trolldom risset inn i seg. Denne forbannelsen sitter i den gang i dag, slik at alle kvinner er velvillig innstilt selv mot den mest usympatiske mann, og menn har en trang til å røve fra fremmede som besøker øya.

Til slutt pekte han på en liten tegning plasser rett over navlen. Dette var det vi lette etter - et kart. Vi fikk ikke lov til å avfotografere det, siden trolldommen i tatoveringene var så kraftig at den kunne springe inn i fotografiet. Etter at mannen hadde forlatt oss, skisset vi ned det vi husket av skattekartet.

Vi satt oss raskt ned med et turistkart for å finne ut hvor dette kunne være. Det tok oss ikke mange minuttene å finne det ut, og det tok enda kortere tid for oss å legge i vei mot målet - en liten høyde nord-øst på Koh Samui, kun 4 km unna.

Heldigvis er infrastrukturen på øya god, og istedenfor å hugge oss gjennom jungel og sloss mot dødelige slanger, kunne vi spasere langs asfalterte veier. Selv om alt så lysende ut, fikk vi fort et problem. Varmen. Sola stakk. Svetten silte. Kreftene forsvant fortere enn et hus i en elv av rennende lava. Slutten på Klan J syntes i horisonten, ridende på en svart hest. Ville vi virkelig ikke nå vårt mål?

Hesten kom nærmere og nærmere. Den gav fra seg de merkeligste snøft. Rytteren hevet hodet. Røsten runget. "TAXI?"

Vi var reddet!

Nå som vi hadde anskaffet transport, nærmet vi oss høyden med rekordfart - og ikke minst, med sval luft i ansiktet.

Helt fram ville ikke vår moped-taxi gjøre. Uansett hvor mye vi forsøkte. Var han virkelig så redd? Nei. Det var for bratt. Motoren klarte ikke vekten av oss. Err. Meg. Han bare pekte på magen min , smilte og ristet på hodet. Ja, ja, vi skulle vel klare den siste biten på egenhånd.

Etter en tur som er noe uklar på grunn av svettetåke, nådde vi til slutt toppen. Og hva fant vi? Palmelunden som så tydelig var avtegnet på kartet? Neida. Et tempel. De hadde bygd et tempel oppe på vår skatt? Oppe på vår kosssteligssste. Det rev i sjelen. Om vi så måtte rive det ned sten for sten så skulle vi finne den.

Det var da Lille P dro meg i armen og pekte mot toalettet. På do nå? Nå? Vi var jo så nær! Hun ristet på hodet og pekte igjen. Og der, på stien så vi den. Skatten. Målet var nådd. Den var vår! Endelig!

Forsiktig åpnet vi lokket. Innholdet i GC21EW5 lyste mot oss.

Målet var nådd.

Oppdrag utført.

Så hvis du noen gang besøker Koh Samui, tenk over denne historien og hva du kan finne. Øya er et skatteparadis.

Hva har råning med Thailand å gjøre?

2010-04-12T16:00:00Z

Da jeg gikk nedover gaten i Nong Khae for noen timer siden, kom den opp bak meg. Rånerbilen. Høy musikk, svartlakkert, førerens hår var like blankt som de kromede felgene, vinduene rullet ned med hvilende armer stikkende ut - beskrivelsen kunne vært hentet fra en hvilken som helst by i Østfold, men dette var Thailand.

Da slo det meg plutselig, mens svetten silte nedover ryggen, at ordet råning selvfølgelig har sitt opphav fra Thailand. Det er jo innlysende!

Bevisrekken er rett fram. Et av de første ordene jeg lærte meg i dette landet er ร้อน. Kryptisk? Slettes ikke. ร (ro ruea) uttalses r, อ (sara o) uttales å og น (no nu) - du gjetter det aldri - uttales n. Og hva har vi da? Jo, rån. Og ร้อน (rån) betyr varm/het.

Da er det jo bare å dra parallellen til hete biler, hete jenter kule kiser. For som vi vet er råning en aktivitet som er på sitt beste når været er pent og det er hett ute.

Q.E.D.

Å råne er et ord som er hentet fra thai og har ingen ting med griser å gjøre.

Dagens åpenbaring - eller bare solen som spilte meg et puss?

Nong Khae: litt nytt

2010-04-12T10:01:44Z

Så er vi tilbake igjen i Nong Khae. Det meste er som før. Ikke mange forandringer, men noen få er det jo.

Den første jeg la merke til når jeg ankom var et nytt kjøpesenter. Vel, det er nok å ta i når jeg kaller det senter, en stor butikk er nok nærmere sannheten. Lotus har bygd og startet opp rett ved innkjørselen til byen. Ny vei til denne butikken er også på plass. Det er et fint tilskudd synes jeg, de har et godt vareutvalg og ligger i gangavstand for oss - les: for meg; jeg er den eneste som benytter føttene som transportmiddel her.

Det andre jeg la merke til er et nytt, stort bygg, plassert på tomten til restauranten som forsvant. Ikke helt uventet, det er jo en flott beliggenhet. Det er ikke noe særlig aktivitet der - ser ganske så tomt ut foreløpig.

Ellers av "bygdenytt" kan jeg melde at Nong Khae nå har fått en fortauskafe - en vogn der det selges bl.a. cappuccino og caffè latte som kan nytes ved veikanten. Drikken blir servert varm eller kald. Hva mer kan man ønske seg.

Det er vel det som er verdt å rapportere herfra. Mens Bangkok står i flammer, går livet sin helt vante, trivielle og forutsigbare gang her - kun fattige 100 km fra begivenhetenes sentrum.

Thailand vs Norge: militærbudsjett

2010-04-05T10:00:00Z

En blogg som jeg følger er Information Is Beautiful. Den kom nettopp ut med en artikkel med tittelen war games der verdens forsvarsbudsjett blir sammenlignet. I tillegg ble det lenket til datakilden.

Hverken Norge eller Thailand ble nevnt i artikkelen, så jeg tenkte at jeg skulle ta en liten sammenligning selv - dog uten slike flotte grafiske elementer du finner i referanseartikkelen.

Militærbudsjett

Både Thailand og Norge bruker omtrent samme beløp til det militære, Norge litt mer faktisk til tross for at det er et mindre land befolkningsmessig sett. Beløpene er henholdsvis 4 180 000 og 4 830 000.

At Norge bruker mye mer penger enn Thailand per innbygger sier seg selv, men i forhold til BNP ser det hele annerledes ut.

Tropper

Antallet soldater sier noe om forsvarsevnen og angrepstyrken til et land. Her ligger Thailand langt over Norge med 306 600 tropper mot 19 100, men sett i sammenheng med befolkningstallet blir ikke avstanden så stor.

Figuren over viser kun aktive tropper/soldater. Tar vi med reservister og lignende - noe som muligens sier om landet er innstilt på forsvarskamp - blir bildet ganske annerledes.

Sluttkommentar

Jeg tror neppe det er sannsynlig med en konflikt mellom Norge og Thailand, men med tanke på militærets posisjon i Thailand og at Norge som framstår som Fredens Land, synes jeg sammenligningen er interessant.

Fra Mauro - til Thailand

2010-04-02T10:00:00Z

Det er utrolig hva man kan komme over en kjedelig stund foran datamaskinen. Selv var jeg så heldig å finne - for meg - en aldri så liten godbit. Jeg snakker om Fra Mauro sitt fantastiske verdenskart.

I korte trekk var Fra Mauro en munk som var bosatt i Venezia. Han og hans assistent lagde kartet i 1457. Det gikk senere tapt, men Fra Mauro og assistenten, Andrea Bianco, gjenskapte det noen år senere. Det sies at selveste Marco Polo skal ha bidratt med informasjon da kartet ble laget.

Kartet til Fra Mauro har også fått en viss oppmerksomhet i Thailand. I en artikkel i The Nation hevdes det at dette er det første kartet der Thailand er nedtegnet - eller mer korrekt, det det eldste navnet men har funnet for Ayutthaya på et kart.

Bildet over er satt sammen av en svart/hvitt versjon på Project Gutenberg, et bilde hentet fra hovedartikkelen på Wikipedia og en forstørrelse av den delen som viser Scierno. Sistnevnte fant jeg på SONGKRAN Bergheim. Det er verdt å merke seg Fra Mauro tegnet kartet med sør i nord, dvs man må se kartet opp-ned hvis det skal leses på "normal" måte. Jeg har også markert med rødt der man finner Scierno - jeg brukte ganske lang tid på å finne det.

Landet som jeg kjenner som Thailand, het altså Scierno i Europa på 1400-tallet.

Det er jo ikke helt riktig, siden det er Ayuttayha som er navngitt. Men hvor kom navnet Scierno fra? Min første tanke var at dette kunne være en eller annen form av Siam. Scierno og Siam ligner jo litt på hverandre, men slik er det muligens ikke. Ifølge Tricky Vandenberg kommer navnet fra det persiske Shahr-i-Nau som betyr Ny By. Persiske handelsmenn kom til Ayutthaya så tidlig som i 1351, så det er nok dette navnet som er opphavet til Scierno.

Digresjon: En annen ting Tricky Vandenberg tar opp, er betydningen av ordet maenam (แม่น้ำ) som betyr elv. På kartet er elven som flyter forbi Ayutthaya også gitt navnet Scierno. Denne ha utløp fra en annen elv som er gitt navnet Ganges. Ganges betyr visst nok Vannets Mor, eller for å si det på en annen måte Mae (mor) Nam (vann). Ikke helt ulikt hvordan Mekong beskrives forresten: Mae Nam Khong. Khong skal også bety Ganges. Er det et slags rekursivt akronym vi står ovenfor?

Uansett, Scierno fantastico!

Økt velstand og mindre fattigdom

2010-03-29T17:37:03Z

I min siste bloggpost så jeg på hvordan klasseskillet i Thailand økte under Thaksin basert på Gini indeksen. Dette betyr ikke nødvendigvis at de fattige fikk dårligere kår, men at inntektsforskjellene økte. Det finnes også to andre indekser det kan være verdt å ta en titt på:

Human Development Index (HDI) er et mål på hvor utviklet, eller underutviklet, et land er. Grunnlaget for å kalkurere denne er basert på tre dimensjoner; forventet levealder ved fødsel, kunnskaps- og utdannelsesnivået og levestandarden (kjøpekraft). Jo høyere indekstallet er, jo bedre står det til.
Human Poverty Index (HPI) er et mål på fattigdommen i et land. Den er beregnet på bakgrunn av tre parametre; sannsynligheten for å dø før fylte 40 år, størrelsen på analfabetisme og tilgangen til rent vann og underernærte barn under 3 år. Et så lavt indekstall som mulig er det beste.

Så hvordan ser disse indeksene ut for Thailand og hva skjedde egentlig når Thaksin satt ved roret?

Under er et diagram som viser utviklingen av HDI og HPI. Jeg har også tatt med Gini indeksen fra NationMaster, CIA Factbook og United Nations Development Programme (UNDP) - siden disse har alle samme kilde, Verdensbanken, tegner jeg dem som samme tidsserie. Både HDI og HPI er forøvrig også hentet fra UNDP.

Som det sees fra figuren har HDI hatt nesten en tilnærmet linjær økning fra 1980 og fram til 2007. Thailenderne har altså jevnt og trutt fått det bedre. Generelt sett og i følge HDI-indeksen i alle fall.

Mer interessant er det å se på HPI-indeksen, spesielt rundt 1997 og 2005.

I ~~2007~~1997 gjør HPI et byks i negativ retning; fattigdommen ser ut til å øke. Dette tror jeg først og fremst skyldes den økonomiske krisen som oppsto i Thailand dette året. Landet kommer seg riktognok raskt på fote igjen. Dette kan skyldes innføringen av Sufficiency Economy eller også andre faktorer. Uansett synker fattigdommen noe igjen og ser ut til å stabilisere seg til rundt 2005.

Fra 2004 til 2005 gjør HPI et fall fra 0.128 til 0.093. Dette skjer midt i statsministerperioden til Thaksin. Det er ikke helt klart for meg hvorfor dette fallet skjer akkurat da. Det kan skyldes at effekten av den økonomiske omleggingen Thaksin gjennomførte slo til for fullt, men kan kanskje også ha andre årsaker i tillegg.

Det som er mest synd, synes jeg, er at jeg ikke kan finne tall for indeksene etter 2007. Dermed kan jeg ikke si noe om situasjonen idag, hverken avkrefte eller bekrefte at fattigdommen fortsatt minker eller om den øker og forskjellene har blitt enda mer markert.

Mine bakgrunntall er samlet i et regneark.

Ble klasseskillet mindre under Thaksin?

2010-03-21T12:32:18Z

Blodet flyter i gatene i Bangkok og kampen for likhet for loven, demokrati og ytringsfrihet pågår for fullt. Forkjemperen i denne bevegelsen er Thaksin Shinawatra - statsministeren som kom til makten i 2001 og ble avsatt i et militærkupp i 2006. I sin relativt korte regjeringsperiode gjennomførte Thaksin en rekke reformer som skulle tilgodese de fattige i landet. Den mest omtalte er den medisinske 30-bath-reformen; i enkle trekk at det ikke skulle koste mer enn 30-bath å få medisinsk behandling.

Det sies også at dagens konflikt i Thailand mellom de røde og gule, også er en kamp mellom fattig og rik, mellom eliten i Bangkok og de ressursfattige på landsbygda. Siden Thaksin fremstår som den sentrale, samlende lederen og vitterlig har gjort en del for å tette velstandsgapet, er det betimelig å spørre om denne kløften faktisk ble mindre i de årene han satt ved makten?

For å måle sprik i velstand er det utviklet en indeks som heter Gini. Denne indeksen er et mål på statistisk spredning i inntekt eller formue, gjort enten på person- eller husholdningsinntekter. Kort fortalt vil en indeks på 0 indikere et samfunn uten inntektsforskjeller, og en indeks på 1 vise et samfunn der ulikheten er maksimal. Norge hadde i 2000 en Gini indeks på 0.26.

For Thailand finnes det en god del kilder på Gini-målinger, men ingen gode tidsserier som faktisk dekker perioden som Thaksin satt ved makten og som er allment tilgjengelige. De jeg fant og som sett i sammenheng muligens kan gi et visst inntrykk er NationMaster, CIA Factbook, Thailand Development Indicators 2003, Krongkaew: Income Distribution and Sustainable Economic Development in East Asia: a Comparative Analysis og National Statistical Office. Figuren under viser en sammenstilling av disse kildene.

Merk at sammenstillingen ikke startet på 0 og ikke ender på 1, så endringene mellom målingene ikke er så "bratt" som den kan se ut ved første øyekast, men det er lettere å visualisere endringene og enkeltobservasjonene på denne måten. Legg også merke til at det er en forskjell mellom målinger/beregninger som tydeligvis er gjort på personinntekter (NationMaster, CIA Factbook og NSO - Person) og mellom det på husholdninger (Kronkaew, TDI 2003, og NSO - Household). Gini-indeksen for husholdninger ser også ut til å være høyere for husholdningene.

Hva sier så disse tallene oss Thaksin-perioden? Vel, de er ikke så lett å konkludere enten med det ene eller det andre synes jeg. Det ser ut som om det var en generell nedgang i ulikhetene på slutten av 90-tallet. Denne kan neppe tilgodeskrives Thaksin da han kom til makten først i 2001. Det kan også se ut som om denne nedgangen fortsatte i 2002 (Krongkaew og og NaitionMaster), men tallene fra NSO tyder på en oppadgående trend i dette året.

Dessverre er den siste observasjonen jeg har funnet fra 2006 (CIA Factbook). Denne viser en klar økning fra 2002. Skal jeg basere meg på den trenden alene må konklusjonen være at klasseskillet kan ha økt under Thaksin, dvs at han faktisk ikke bidra til å minke inntektsforskjellene mellom fattig og rik, til tross for gode reformer.

Dette er en tynn konklusjon, så mens vi venter på nyere tall for dette være det jeg konkluderer med. Denne kan til en hvis grad også underbygges av tallene fra NSO, mens Kraengkew - som har den mest komplette tidserien - og NationMaster kan indikere det motsatte.

Alle tallene har jeg tilrettelagt i et regneark for de som skulle være interessert.

Norske avisers dekning av Thailand

2010-03-14T20:28:00Z

Akkurat nå så pågår en av de største demonstrasjonene i senere tid i Bangkok. De såkalte rødskjortene strømmer inn til hovedstaden for å demonstrere mot den sittende regjeringen. Kuppryktene sitter løst. Alle frykter at det kan oppstå voldelige konfrontasjoner. De militære er i høy beredskap. Dramatikken er stor. Spillet er høyt. For Thailand kan det som utspiller seg denne helgen få historisk betydning.

Thailand er riktignok langt fra Norge. Selv om det er mange av oss som reiser dit på ferie og vi har en ikke ubetydelig innvandring derfra, kan det være forståelig at den norske pressen ikke er så opptatt av landets interne anliggender. Jeg er likevel nysgjerrig på hva de skrives om situasjonen. Ikveld surfet jeg inn på det jeg antar er norges 3 største aviser; VG, Dagbladet og Aftenposten. Skuffelsen og overraskelsen var stor på min side. Alle 3 har publisert akkurat den samme NTB artikkelen!. Til og med NRK har samme artikkel. For meg selve bautaen i dekning av utenrikssaker.

Det er helt iorden at de må kjøpe inn redaksjonelt materiale, det koster å ha journalister i enhver krok av verden, men jeg hadde forventet litt mer. Så fort det gjelder prostitusjon og trafficking, har jeg inntrykk av at det er veldig lett å sende et team ned til Thailand for å grave i den skjulte virkeligheten. Da er det plutselig ikke så vanskelig å rettferdiggjøre utgiftene. Vel, forståelig siden sex selger. Som sagt, bare min oppfattelse, jeg har ikke belegg for en slik påstand - ennå.

Dersom avisene ikke kan sende egne journalister ned for å dekke opptøyene, kunne de ikke i det minste ha kontaktet noen av de norske freelancerne der nede? Eller gjort litt research og kommet med egne analyser og beskrivelser av situasjonen? Ikke bare trykke ferdig, masseprodusert materiale. Tenke litt selv med andre ord.

Nei, takke meg til Thainytt, Thaisa og Asiaforum som på betydelige mindre midler klarer å formidle betydelig bedre materiale enn norges største nyhetskanaler.

Dette ble en tankevekker for meg, for hvor mye annet av det som publiseres er av samme karakter? Er vi alle formet av NTB?

Thailand vs Norge: hvilket land bidrar mest?

2010-02-20T10:41:31Z

Ofte hører jeg at nordmenn bidrar så mye til Thailandsk økonomi. Når jeg så dokumentaren "Pattaya for mine føtter" og hørte at hovedpersonene mente de drev u-hjelp når de betalte prostituerte, provoserte det meg en smule. Riktignok legger nordmenn igjen mye penger. Ca. 120 000 turister strømmer til Thailand fra Norge hvert eneste år. Over 3000 nordmenn bor i Thailand. Men er det slik at denne pengestrømmen bare går en vei? Bidrar ikke thailendere til norsk økonomi også?

La oss sjekke det ut litt.

Det er to grupper personer som jeg anser som mest relevante i denne sammenheng; turister og fastboende.

Turister

Som nevnt tidligere, reiser det ca 120 000 nordmenn til Thailand i året. Dette er turister. En gjennomsnittlig turist i Thailand er der i 9 døgn og bruker 4120 Bath per døgn. 4120 Baht tilsvarer ca 745 NOK. Da vil jeg påstå at norske turister legger igjen omtrent 804 600 000 NOK per år i Thailand.

Det er litt verre å finne ut hvor mange thailandske turister som besøker Norge hvert år, eller hvor lenge de er her. Statistisk sentralbyrå sin overnattingsstatistikk har heller ingen kategori for Thailand, som blir sortert under "Asia ellers". Så noen storturisme er det nok ikke snakk om. Ved å se på landene fra Asia som står oppført og sammenligne Thailand med tilsvarende land på Indeksen for menneskelig utvikling, vil jeg forsiktig anslå antall overnattingsdøgn til 10 000. Og hvor mange penger bruker de så? Vel, svenskene legger i hvert fall igjen 390 NOK, så la oss anta at thailendere spanderer litt mer når de er her og bruker 400 NOK per døgn. Min forsiktige konklusjon er da at thailandske turister bruker tilsammen 4 000 000 NOK per år i Norge.

Fastboende

Hvem er de 3000 nordmennene som bor i Thailand og hvordan er de skaffer seg sitt levebrød? Det er det ikke så lett å finne opplysninger om, men jeg vil tro at det store flertallet får sin inntekt fra Norge i en eller annen form. Jeg vil også anta at dette er enten lønn, uførepensjon eller alderspensjon. Hvor mange som får hva vet jeg ikke, så for enkelhets skyld fordeler jeg dem likt. En gjennomsnittslønn i Norge er på 410 400 (2008), en gjennomsnitts uførepensjon på 132 765 (2006) og en gjennomsnitts alderspensjon på 173 376 (2006). Fastboende nordmenn i Thailand spytter inn ca. 716 541 000 NOK per år.

Den 1. januar 2009 bodde det 9 989 Thailandske statsborgere i Norge. Å beregne deres bidrag til Norge er litt mer komplisert enn i forrige tilfelle. Flertallet av dem, det vil si 62.8%, er i full jobb. Jeg antar at også disse mottar gjennomsnittslønn, for utlendinger tjener faktisk det samme som nordmenn. Altså et bidrag til Norge på 2 574 439 200 NOK.

Etter det blir det ikke fult så enkelt. Siden de bor i Norge, så kan de faktisk motta stønader av ymse slag. For å balansere tallet litt, vil jeg trekke dette, statens utgifter, fra lønnsbidraget. Arbeidsledigheten blant asiater er på 8%. Det finnes ingen offisiell statistikk på hvilke andre bidrag utlendinger mottar - som jeg vet om - men hos SSB finner jeg et notat som oppgir følgende tall for 2000: 2% mottar uførepensjon (thailendere), 1.6% mottar stønad for enslig forsørger, 1.7% mottar enkepensjon og 5.6% mottar alderspensjon. Når jeg bruker pensjonsbeløpene fra Statens pensjonskasse på dette og en gjennomsnittlig arbeidsledighetstrygd på 124 495, kommer jeg fram til at thailandske borgere mottar stønad på 246 032 760 per år.

Det vil si at totalt sett bidrar fastboende thailandske borgere med 2 328 406 440 NOK per år til Norge.

Konklusjon

Da gjenstår det vel egentlig bare å summere tallene, og tallenes tale er klar: nordmenn legger igjen ca 1.52 milliarder NOK i Thailand, mens thailendere bidrar med 2.33 milliarder NOK til Norge.

Som vanlig; ikke ta noe av det jeg skriver for god fisk. Jeg gjør det mest for morro skyld og fordi jeg synes det er gøy å leke med tall. I dette tilfellet er det så mange antagelser at resultatet neppe er riktig, men jeg håper det kan gi en pekepinn i alle fall. Det er sikkert faktorer som jeg ikke har fått med meg også. Jeg oppfordrer deg til å etterprøve mine resultater. Gjør du det, gleder jeg meg til å se dine funn.