Recently in På tur Category

Skatteparadiset Koh Samui

Hvis du kjenner til litt av Thailands historie og Koh Samui sin spesielt, så vet du kanskje at Thailandsbukta engang var tilholdssted for den mest kjente piraten gjennom tidene, nemlig den beryktede บิลสีดำ (Biilsiidam).

På 1500-tallet nærmest eide Biilsiidaam dette farvannet. Her herjet han og hans menn nådeløst rundt på jakt etter rikdommer - eller เกลืออาหาร, อาหารหวาน, เงิน og ทอง som sagnet presiserer. Det stedet som var hans tilholdssted og hvor han gjemte skattene sine, var nettopp på Koh Samui.

Vi - Klan J - var så heldige å besøke denne øya for noen dager siden. Siden vi var godt kjent med sagnet og fortellingene om denne grusomme piraten, var vi opprømte over at vi endelig kunne ha sjansen til å finne en og annen juvel. Med stor iver satte vi derfor igang med å lokalisere en.

Den første erfaringen vi gjorde, var at lokalbefolkningen nektet å snakke med oss når vi nevnte Biilsiidam. De bleknet og frykten lyste i øynene deres. De hastet vekk fra oss. Sjørøverens grusomheter hadde tydelig satt type sår i sjelen på øyboerne. 500 år etter hans død, hadde han fortsatt stor makt over dem.

Ryktene om at vi lette etter piratskatten må ha spredt seg som aske fra en vulkan, for allerede på dag nummer to ble vi kontakten av en enøyd, krokrygget mann. Etter en kort samtale der noen papirlapper på mystisk hvis flyttet seg fra min lomme over i hans, kunne han fortelle at han var historiens beskytter. En oppgave som hadde gått fra far til sønn i generasjoner, slik at de aldri skulle glemme det uhyrlige som pågikk for så lenge siden. Han tok av seg skjorten for å vise sin arv. Kroppen var dekket av tatoveringer. Symboler og figurer over piratenes ondskap.

Dette var historien tegningene fortalte: alle innbyggerne på øya var etterkommere etter Biilsiidam og hans menn. Da piratene slo seg ned på øya, var det første de gjorde å kvitte seg med den mannlige delen av befolkningen og forhekse kvinnene ved å henge amuletter med trolldom risset inn i seg. Denne forbannelsen sitter i den gang i dag, slik at alle kvinner er velvillig innstilt selv mot den mest usympatiske mann, og menn har en trang til å røve fra fremmede som besøker øya.

Til slutt pekte han på en liten tegning plasser rett over navlen. Dette var det vi lette etter - et kart. Vi fikk ikke lov til å avfotografere det, siden trolldommen i tatoveringene var så kraftig at den kunne springe inn i fotografiet. Etter at mannen hadde forlatt oss, skisset vi ned det vi husket av skattekartet.

Vi satt oss raskt ned med et turistkart for å finne ut hvor dette kunne være. Det tok oss ikke mange minuttene å finne det ut, og det tok enda kortere tid for oss å legge i vei mot målet - en liten høyde nord-øst på Koh Samui, kun 4 km unna.

Heldigvis er infrastrukturen på øya god, og istedenfor å hugge oss gjennom jungel og sloss mot dødelige slanger, kunne vi spasere langs asfalterte veier. Selv om alt så lysende ut, fikk vi fort et problem. Varmen. Sola stakk. Svetten silte. Kreftene forsvant fortere enn et hus i en elv av rennende lava. Slutten på Klan J syntes i horisonten, ridende på en svart hest. Ville vi virkelig ikke nå vårt mål?

Hesten kom nærmere og nærmere. Den gav fra seg de merkeligste snøft. Rytteren hevet hodet. Røsten runget. "TAXI?"

Vi var reddet!

Nå som vi hadde anskaffet transport, nærmet vi oss høyden med rekordfart - og ikke minst, med sval luft i ansiktet.

Helt fram ville ikke vår moped-taxi gjøre. Uansett hvor mye vi forsøkte. Var han virkelig så redd? Nei. Det var for bratt. Motoren klarte ikke vekten av oss. Err. Meg. Han bare pekte på magen min , smilte og ristet på hodet. Ja, ja, vi skulle vel klare den siste biten på egenhånd.

Etter en tur som er noe uklar på grunn av svettetåke, nådde vi til slutt toppen. Og hva fant vi? Palmelunden som så tydelig var avtegnet på kartet? Neida. Et tempel. De hadde bygd et tempel oppe på vår skatt? Oppe på vår kosssteligssste. Det rev i sjelen. Om vi så måtte rive det ned sten for sten så skulle vi finne den.

Det var da Lille P dro meg i armen og pekte mot toalettet. På do nå? Nå? Vi var jo så nær! Hun ristet på hodet og pekte igjen. Og der, på stien så vi den. Skatten. Målet var nådd. Den var vår! Endelig!

Forsiktig åpnet vi lokket. Innholdet i GC21EW5 lyste mot oss.

Målet var nådd.

Oppdrag utført.

Så hvis du noen gang besøker Koh Samui, tenk over denne historien og hva du kan finne. Øya er et skatteparadis.

Geopiratene - Klan Johansen

Denne helgen har vært en eneste lang skattejakt. Siden jeg akkurat er bitt av geocaching basillen har resten av familien ikke noe valg - de må like det også, dermed basta! Neida, men heldigvis så ser det ut til å falle i smak. Det var bare guttæne som var hjemme, men vi hadde det storveis. Dette er en oppsummering av vår første helg som geopirater.

emma_prinsesse.jpg
Først ut på fredag ettermiddag var Emma's prinsesseboks (GCN8J5). Denne måtte vi nemlig finne for å kunne klare å lokalisere The Old Town (GCJM7H) som var lørdagens mål. Siden vi startet ganske sent, svippet vi innom Biltema og kjøpte hver vår lommelykt + batterier. Det siste er veldig viktig.

Turen ut til Enhuuskilen gikk ganske udramatisk for seg. Det var første gang vi besøkte dette stedet. Vi kom fram og parkerte ved en rimelig stor campingplass. Den var tom for vogner, kun plattingene sto igjen, så vi hadde stedet for oss selv. Kan kan levelig forestille meg livet det er her om sommeren, og som eldstemann kommenterte; "Dette ser ut som en god fiskeplass."

Vi klarte første del av oppgaven ganske greit. For andre del valgte vi - vel, egentlig var det meg - en litt dum fremgangsmåte: rett fram er korteste vei. Dette veivalget medførte at vi helt unødvendig måtte tråkle oss gjennom det tetteste, våteste buskas du kan tenke deg. Dette istedenfor å gå på en "nyslått" plen 3 meter unna.

Med et litt såret ego lot jeg en smule motvillig eldstemann være spiss på klatreturen. Skatten ligger nemlig litt i høyden for å si det sånn. Det viste seg å være et klokt valg. Err, jeg hadde vel egentlig ikke noe valg, så det er vel bedre å si at det var en god beslutning av ham. Takket være nyinnkjøpt lommelykt fant han boksen med det rare i, og stedet til skatten i Gamlebyen (The old town) var sikret. For opplysnings skyld, så holdt vi nesten på å glemme å skrive ned koordinatene. Vi husket også å ta med en gave til vår egen prinsesse som ikke kunne være med.

En kjempeflott tur til et sted vi aldri før hadde satt vår fot. På hjemturen fikk vi også med oss en nydelig månedans.

oldtown.jpg
Vi våknet på lørdag til skikkelig drittvær. Kaldt. Regn. Surt. Vi lot oss ikke stoppe. På med regntøy og kursen ble satt mot Gamlebyen. Vi bor jo rett i nærheten så det tok oss ikke mer enn 10 minutter å komme fram. Skatten var derimot ikke så lett å finne. Punktet vi hadde funnet dagen i forveien gav oss ikke noe eksakt svar på hvor den var begravet. Vi lette høyt og lavt. Det var like før jeg tok svømmeturen rundt i vollgravene. Jeg ble desperat. Ville ikke se et nederlag. Sulten og kalde føtter satte dessverre en stopper for letingen. Irriterende. Vi fant den ikke.

Jeg har alltid lurt å hvor nissene holder til i Fredrikstad? Nå vet jeg. De bor i Hattehulene. Dette var også målet vårt på søndag. Nok en gang til et turområde vi ikke har benyttet oss av før. Flaut egentlig. Det er et helt fantastisk sted å legge en dagstur. Fine turveier eller kronglete terreng. Du kan velge selv. Vi valgte den letteste veien. Vi hadde et mål. Og siden jeg hadde lært fra erfaringene ved Enhuuskilen, tok vi ikke korteste vei.

hattehulene1.jpg
Skatten denne dagen lå som sagt i Hattehulene (GCQDV5). Et fantastisk landskap med spennende hulrom i fjellet. Det var virkelig noe trolsk over hele stedet. Jeg kan levende forestille meg at det bor nisser her. På denne turen hadde vi også med oss bestemor og bestefar - et uslåelig team. Skatten ble funnet på rekordtid - kun avbrutt av en spisepause og at vi hjalp en øyenstikker i nød.

På vei hjem igjen forsøkte vi oss på "The old town" igjen. Denne gangen satt den. En skikkelig vinnerdag.

Det har vært en intens helg. Det blir gjerne sånn når jeg får øynene opp for noe nytt. Geocachingsakvtivitetene kommer nok til å roe seg utover, men at dette er noe vi kommer til å gjøre i lang tid fremover er jeg rimelig sikker på. Ikke minst er jeg overrasket over hvor lite vi egentlig har benyttet oss av nærområdet, det er fantastisk mange vakre, spennende steder i nærheten av vår lille by.

Klan J
hattehulene2.jpg

Geocaching

Jeg har hørt om det. Jeg har lest om det. Jeg har aldri prøvd det. Jeg tenker på fenomenet Geocaching.

Geocaching går enkelt å greit ut på å finne små skatter (cache) som andre har gjemt. De kan ligge hvor som helst, men gjerne i nærheten av en attraksjon av et eller annet slag. Skattene kan du finne ved å bruke en GPS - for koordinatene kan du nemlig laste ned fra Internett.

I går ettermiddag dumpet jeg innom geocaching.com igjen via NRK Beta. Jeg elsker ting som har med kart å gjøre og søkte for å se om det fantes noen i Fredrikstad. Og jammen ble jeg overrasket! Det er flust av dem, til og med et par rett utenfor døra. Jeg bestemte meg for å prøve dette med en gang og la i vei for å finne GCWQ3C.

Denne cachen befinner seg på en kirkegård rett i nærheten av der jeg bor. Siden det begynner å bli tidlig mørkt på denne tiden av året, tenkte jeg at en lommelykt kunne være greit. Jeg saumfarte huset, fant en hel haug, men siden jeg er en Johansen hadde ingen av dem strøm. Noe sånt som ekstra batterier finnes det heller ikke i dette huset. Vel, vel, en kirkegård i mørket kan jo være spennende i seg selv.


Siden det fortsatt var skumring så øynet jeg et håp om å rekke og finne skatten før det ble mørkt. Og det hadde jeg rett i. Det er dårlig belysning på kirkegården og den ville ikke ha vært lett å finne uten noe lys. Den ble som du sikkert skjønner oppdaget. Funnet ble registrert i loggboken og på Internett. En blå klinkekule ble tatt ut og en tinnsoldat lagt tilbake.

Kort oppsummering: jeg er bitt av dette. 

Selv om jeg nettopp har startet, ser jeg lett at dette blir en familieaktivitet i lang tid fremover. 

I lunsjen i dag besøkte jeg liksågodt GC1KB9T også. Den var litt verre å finne. Jeg holdt nesten på å gi opp, men fant den til slutt. Finurlig gjemmested.

Til helga skal jeg lage meg en løype. Jeg skal finne et område med en 2-3 skatter i og så er det ut på tur. Dette blir morro! 

Søppel side om side med vernet natur

Idag så skulle vi en tur på fyllingen - FREVAR i vårt tilfelle - med skrot fra kjelleren. Det var min datter og jeg som skulle stå for kastingen. Bilen var fullastet. Vi dro avsted og sorterte alt i riktig container ifølge skiltingen. I grunnen ganske rutinepreget og kjedelig. Bortsett fra at min datter gjerne ville se hele søppelplassen, noe som skulle vise seg å bli morsommere enn vi først hadde trodd.

1.jpg
Etter å ha kjørt rundt mellom skrot og avfall en stund åpenbarte det seg en litt malplassert bygning. Den passet slett ikke inn i resten av miljøet der den lå på toppen av en liten kolle. Jeg hadde jo en anelse om hva det kunne være, men hadde aldri trodd at det skulle være så flott. Det er et fuglekikketårn.

Jeg har nemlig hørt at det skal være et ute på området, men hadde forestilt meg noe mer primitiv. Dette var en virkelig overraskelse. Tårnet holder høy standard og det er også mulig å sitte innendørs dersom du skulle foretrekke det.

2.jpg
Forklaringen på hvorfor det står et slikt tårn her er ganske enkel. Sør for avfallsanlegget er det et naturreservat. 

Øra naturreservat - som det heter - ble opprettet i 1979 og skal ha et rikt fugleliv. Det skal blant annet vært satt ut en havørn her, men den har ikke blitt observert på noen år. Antageligvis har nye jaktområder fristet mer.

Så nå har jeg veldig lyst til å finne fram kikkertene, samle familien og tilbringe en søndag med fugletitting. Tenk deg hvor flott det kan være der ute! Uansett vær vil det være en flott opplevelse. Det er nesten så jeg ønsker høsten med skikkelig ruskevær velkommen, selv om det ikke hadde ideelt hvis jeg vil se på fugler :)
« Programmering | Main Index | Archives | Thailand »